Faktaboks

Tove Ditlevsen

Tove Irma Margit Ditlevsen

Født
14. desember 1917, København
Død
7. mars 1976, København
Begravelsessted
Vestre Kirkegård, København

Tove Ditlevsen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tove Ditlevsen var en dansk forfatter og poet. Hun er en av Danmarks mest folkekjære og leste forfattere på 1900-tallet og har en selvfølgelig plass i dagens litteratur, film og scenekunst. Hun ble først kjent som en ung og lovende dikter i Danmark før andre verdenskrig, etter hvert ble hun forbundet både med kvinnelitteratur og arbeiderlivsskildringer, og på 2020-tallet leses hun som en litterær storhet i sin egen rett.

Bakgrunn

Ditlevsen vokste opp i Vesterbro som på den tiden preget av fattigdom og sosiale problemer. Forholdene i hjemmet på Hedebygade kom til uttrykk på mangfoldige måter i forfatterskapet. Ditlevsen fikk aldri noen utdannelse og var autodidakt.

Ditlevsen iscenesatte ofte seg selv og sin egen historie, både i intervjuer, dagbøker, brev og romaner. Fra 1950-tallet var hun en del av det litterære etablissementet i København, og hun var generasjonsfelle med forfattere som Halfdan Rasmussen, Morten Nielsen og Piet Hein.

Hun hadde tre barn og var gift flere ganger. Hun giftet seg første gang med Viggo F. Møller, redaktøren av Vild hvede, tidsskriftet der hennes første dikt sto på trykk. Deretter giftet hun seg med Ebbe Munk og til slutt redaktør for avisen Ekstra Bladet, Victor Andreassen. Andreassen var, ifølge henne selv, hennes livslange lidenskap og kjærlighet.

Som voksen led hun av forskjellige sykdommer og var siste delen av livet rusavhengig. Hun var flere ganger innlagt på lukkede avdelinger og døde for egen hånd i 1976, 58 år gammel.

Forfatterskap

Tidlig forfatterskap

I 1939 debuterte Ditlevsen som lyriker med diktsamlingen Pigesind. Flyktig kjærlighet og angst for å miste nære personer sto sentralt i den tidlige diktingen hennes. Formen var tradisjonell og diktene skrevet på vers. Som i resten av hennes forfatterskap var språket i debuten preget av rytme og musikalitet.

Debutboka ble fulgt opp av diktsamlinga Kvinnesind i 1955. Versene i Pigesind og i den senere samlinga Lille verden (1942) er enkle, stillferdige uttrykk for forgjengelighet og resignert lengsel.

Diktet «Barndommens gade» fra 1943 er en klassiker i dansk litteratur, hvor gaten snakker som en autoritet man ikke slipper unna: «Jeg gav dig de vagtsomme øjne», sier gaten. Gaten skaper også fellesskap: «møder du en med det samme blik,/ skal du vide, at han er din ven.» Diktet er tonesatt av den danske musikeren Anne Linnet.

Gjennombrudd og oppvekstskildringer

Det litterære gjennombruddet kom i 1941 med romanen Man gjorde et barn fortræd. I denne, og i andre romaner fram til 1960-årene, var det forsømte barnet et hovedmotiv.

I bøkene fra denne perioden blir man kjent med Ditlevsens barndomsbydel, Vesterbro i København. Særlig Ditlevsens egne ungdomsinntrykk fra Københavns arbeiderkvarter skapte grobunn for romanen Barndommens gade (1943, filmatisert i 1986 av Astrid Henning-Jensen) og de to bindene med erindringer, Barndom og Ungdom (1967, samlet utgitt i 1976 med tittelen Det tidlige forår) samt erindringsbindet Gift (1971). Disse tre bøkene refereres ofte til som Københavnertrilogien.

Bøkene skildrer overgrep, omsorgssvikt og fattigdom med en brutal ærlighet. Verkene inneholder også mange konkrete og nøyaktige skildringer av rådighetsbeløp og hverdagslige kostnader.

Kvinnen i ekteskapet

Senere i forfattarskapet ble kvinnens rolle i ekteskapet det mest tydelige temaet. Viktige bøker fra denne perioden inkluderer romanene Ansigterne (1968) og Vilhelms værelse (1975), som begge har sterke selvbiografiske trekk.

Hun fortsatte med å skrive dikt. Med diktsamlingene De voksne (1969) og Det runde værelse (1973) koblet Ditlevsen seg fri fra det tradisjonelle formspråket. I disse samlingene ble ensomhet, angst og død sentrale motiv.

Brevspalten og etterlatte papirer

I tillegg til å være forfatter var Ditlevsen i en årrekke brevspalteredaktør i magasinet Familie Journalen. Brevene og svarene ble samlet og utgitt i bokform i 2021, under tittelen Små hverdagsproblemer.

Flere dagbøker og etterlatte brev er også utgitt etter hennes død, for eksempel to utgaver av brevkorrespondansen mellom henne og forfatteren Ester Nagel. Ditlevsen skrev også barnebøkene Annelise – tretten år i 1959 og Hva nå, Annelise? i 1960.

Ditlevsen i film, musikk og teater

En rekke bøker av Ditlevsen er filmatisert. Barndommens gade fra 1986 av Astrid Henning-Jensen var den første, basert på romanen Barndommens gade (1943, manus av forfatteren Erik Thygesen).

En film om hennes ekteskap med Victor Andreassen, Toves værelse utkom i 2023 og er basert på et teaterstykke med samme navn. Et av hennes siste intervjuer fra 1974 ble i 2020 animert, Tove i stykker (2020, regissert av Peter Lopez Andreasson og Safi Saim).

Ditlevsen er også kjent i sangform. Mange har vært med på å gjøre henne til folkeeie, for eksempel den danske musikeren Anne Linnet, først med platen Kvindesind fra 1978. Teaterforestillingen (og albumet) Tove, Tove, Tove! (2016), av kompaniet Sort Samvittighet, satte musikk til ytterligere dikt og prosa av Ditlevsen. Forestillingen kjørte for fulle hus i København i flere sesonger og la særlig vekt på de eksistensielle, universelle og ikke minst humoristiske betraktningene i Ditlevsens skrift.

Barneboken Tove – en lille digter (2020) av Line Jensen forteller om barndommen til Ditlevsen. En skole på Vesterbro, hvor hun vokste opp, er oppkalt etter henne, samt en passasje og plass i samme bydel.

Bibliografi

Lyrikk

  • Pigesind (1939)
  • Lille verden (1942)
  • Kvindesind (1955)
  • Den hemmelige rude (1961)
  • De voksne (1969)

Romaner

  • Barndommens gade (1943)
  • Ansigterne (1968)
  • Vilhelms værelse (1975)

Fortellinger

  • Man gjorde et barn fortræd (1941)
  • For barnets skyld (1946)

Erindringer

  • Det tidlige forår (erindringer i to bind, første bind utgitt i 1967, samlet utgave i 1976)
  • Gift (1971)

Noveller

  • Den fulde frihed (1944)
  • Dommeren (1948)
  • Paraplyen (1952)
  • Den onde lykke (1963)

Barnebøker

  • Annelise – tretten år (1959)
  • Hva nå, Annelise? (1960)

Utmerkelser og priser

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Jens: Til døden os skiller: et portræt af Tove Ditlevsen, 1997
  • Ditlevsen, Tove: Tove Ditlevsen om sig selv. København 1975
  • Mogensen, Harald, red.: Om Tove Ditlevsen : en bog skrevet af venner og andre der kendte hende, 1976
  • Syberg, Karen: Tove Ditlevsen : myte og liv, 1997
  • Andersen, Jens: Ditlevsen – en biografi, 2022
  • Thygesen, Lise Munk: Tove Ditlevsen var min mormor, 2023

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg