Utredningen gjennomføres vanligvis i spesialisthelsetjenesten.
Pålitelige opplysninger om hvordan symptomene har utviklet seg, er avgjørende for å stille riktig diagnose. Start og forløp av symptomene, nåværende motoriske og vokale tics, inklusive forvarsler og evnen til å undertrykke tics, samt terapeutiske tiltak som er blitt forsøkt tidligere, kartlegges nøyaktig. Av og til kan det være vanskelig å skille mellom andre bevegelsesforstyrrelser, stereotypier, tvangsatferd eller tics. Videoopptak av tics kan noen ganger være nyttig.
Det finnes ulike kartleggingsinstrumenter for tics. Et instrument som brukes hyppig i forskning, er «Yale Global Tics Severity Scale» (YGTSS). I dette strukturerte intervjuet innhenter undersøkeren systematisk informasjon om ulike aspekter av tics, som type, frekvens, kompleksitet, intensitet, påvirkning på aktiviteter og sosiale relasjoner. En kunnskapsbasert nasjonal retningslinje for utredning, diagnostisering og behandling av Tourettes syndrom er utarbeidet i regi av Norsk Tourette Forening og Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier.
En medisinsk undersøkelse må alltid gjøres for å kartlegge eventuelle andre tilstander som kan gi tics-liknende symptomer, for eksempel bestemte epilepsityper eller bivirkninger av medikamenter. En nevrologisk funksjonsundersøkelse med tanke på modning av nervesystemet og for å utelukke nevrologiske utfall er også anbefalt.
Pga. økt risiko for samtidig forekomst av andre psykiatriske tilstander, for eksempel ADHD og OCD, er det viktig at også eventuelle symptomer på disse utredes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.