Totendrakt
/Norsk bunadleksikon.

Totendrakt for kvinner er en bunad som er lagd tidlig på 1970-tallet, med utgangspunkt i en sommer-/blåtøysbunad som ble komponert på 1930-tallet. Bunaden er en fri komposisjon som ikke har rot i den lokale draktskikkenToten. Den har imidlertid elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område.

Faktaboks

På 1930-tallet gikk det nærmest som ei motebølge over store deler av landet. Alle områder lagde seg hverdagsbunader, sommerbunader eller blåtøysbunader. Bunadene hadde enten livkjolesnitt eller et skjøteliv, og det var gjerne håndvevde stoffer i bomull i stakk og liv. Bunadene ble tatt i bruk av kvinneforeninger så vel som hele sangkor. En slik bunad ble også skapt på Toten i den tida. En utgave av den bunaden som var fra Østre Toten, ble så funnet igjen og omarbeidet på 1970-tallet, og framstår i dag som Totendrakt.

Toten og resten av Vest-Oppland har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff. Mange stripete og rutete stoffer fant vegen fra gardene i dette området og ut til andre områder. Noen ble brukt til bekledning og andre til møbler. Det er et slikt møbelstoff fra Toten Museums samlinger som er utgangspunkt for bunaden.

Det er også lagd en mannsbunad fra Toten, med samme stoff i vesten.

Draktdeler

Totennåla
.

Livkjole

Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutet ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stoffet er lagt skrått, slik motebildet midt på 1800-tallet tilsa at en skulle gjøre med slike rutestoff. Snittet har store fellestrekk med de tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsdalen. Det er dokumentert livkjoler fra Vest-Oppland også, men de har vanligvis et annet snitt. Livet er lukket med skjulte hekter foran.

Stakken lages i enten grønt eller svart ullstoff, og er foldelagt med brei midtfold og folder bakover.

Skjorte

Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestykkene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. I tillegg er det en enkel bord med svartsøm langs halssplitten. Skjorta lukkes med nål i hals og bringe, samt mansjettknapper.

Forkle

Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og det brukes gjerne svart forkle på grønn stakk og omvendt. Forkleet har border i en vevteknikk kalt tavlebragd, og bordene er hentet fra et åkle som er datert 1796. Åkleet er ved Toten Museum. Forkleet er foldelagt og har linning som knytes midt bak.

Hodeplagg og sjal

Som hodeplagg er det lansert et vevd hårband i de samme fargene som går igjen i resten av bunaden.

Videre er det utarbeidet et sjal i ull, med rutemønster og frynser i de samme fargene som livet.

Strømper

Det brukes tette svarte strømper til bunaden.

Metall

Til bunaden brukes gjerne den såkalte Totennåla som smykke. Det er en forminsket gjengivelse av et smykke i bronse. Smykket ble funnet på garden Evang på Toten rundt 1870, og en regner med at det stammer fra 1300–1100 fvt. Det er lagd ei lita halsnål, ei større bringenål og mansjettknapper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg