Totendrakt for kvinner er en bunad som er lagd tidlig på 1970-tallet, med utgangspunkt i en sommer-/blåtøysbunad som ble komponert på 1930-tallet. Bunaden er en fri komposisjon som ikke har rot i den lokale draktskikken på Toten. Den har imidlertid elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område.
Faktaboks
På 1930-tallet gikk det nærmest som ei motebølge over store deler av landet. Alle områder lagde seg hverdagsbunader, sommerbunader eller blåtøysbunader. Bunadene hadde enten livkjolesnitt eller et skjøteliv, og det var gjerne håndvevde stoffer i bomull i stakk og liv. Bunadene ble tatt i bruk av kvinneforeninger så vel som hele sangkor. En slik bunad ble også skapt på Toten i den tida. En utgave av den bunaden som var fra Østre Toten, ble så funnet igjen og omarbeidet på 1970-tallet, og framstår i dag som Totendrakt.
Toten og resten av Vest-Oppland har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff. Mange stripete og rutete stoffer fant vegen fra gardene i dette området og ut til andre områder. Noen ble brukt til bekledning og andre til møbler. Det er et slikt møbelstoff fra Toten Museums samlinger som er utgangspunkt for bunaden.
Det er også lagd en mannsbunad fra Toten, med samme stoff i vesten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.