Torvald Faye Klaveness

Klaveness vokste opp med skipsfart. Faren var Norges Rederforbunds direktør fra 1916 til 1947. Etter handelsgymnasiet og militærtjeneste dro Klaveness i 1932 til sjøs som dekksgutt, fulgt av læreår i bank og på reder- og meglerkontor i inn- og utland inntil han ble befraktningssjef i rederiet Øivind Lorentzen i 1937. Gjennom svigerfaren i første ekteskap, lederen for Banan-Matthiessen, ble han også kjent med moderne kjøleskipsmegling.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 kom Klaveness til det nyetablerte Nortraship-kontoret i London som ble ledet av hans gamle sjef Øivind Lorentzen. Da Nortraships hovedadministrasjon ble flyttet til New York, ble Klaveness leder for linjeavdelingen.

I 1946 etablerte han både rederifirmaet Rederi A/S Torvald Klaveness og det personlige meglerfirmaet Torvald Klaveness i Oslo. Gjennom forbindelser i USA fikk rederiet i 1947 en driftsavtale for ti Liberty-skip for det amerikanske States Marine Corporation. Denne kontakten fikk avgjørende betydning for den videre veksten, men Klaveness måtte tåle kritikk for å benytte norske sjøfolk på Panama-registrerte skip. Etter 1948 førte alle Klaveness-skip norsk flagg.

Etter hvert ble bulktransport rederiets fremste virkefelt. I 1958 bygde Klaveness et av de første bulkskipene som var skreddersydd for frakt av kunstgjødsel fra Norge, og tre år senere var rederiet hans det første som transporterte sement i bulk. A/S Bulkhandling, en samseilingspool mellom flere norske rederier, som Klaveness tok initiativet til i begynnelsen av 1960-årene, er i dag blant verdens største innen sitt felt.

Opprinnelig bygde Klaveness opp sin meglerforretning med kjøleskip som spesialitet. Meglerfirmaet ble i 1957 omdannet til A/S Klaveness Chartering og ble ledende blant verdens kjøleskipsmeglere. Meglervirksomheten omfattet også tørrlast, særlig bulktransport.

Etter et hjerteinfarkt overlot Torvald Klaveness den daglige ledelsen til sin eldste sønn Tom Erik Klaveness i 1982. Han fortsatte som styreformann til 1989 og holdt seg også senere løpende à jour med virksomheten i Torvald Klaveness Gruppen.

Klaveness var tilbakeholden med å påta seg styreverv, men når han sa ja, var det for å gjøre en aktiv innsats. Han satt i Rederforbundets hovedstyre i 25 år og i over 30 år i rådet. Han satt i styret i Norsk Hydro i 12 år, hvorav 10 som viseformann, og var en drivkraft bak opprettelsen og driften av Skipsteknisk Forskningsinstitutt i Trondheim. Det samme gjaldt Norsk Sjøfartsmuseum, som senere ble omdøpt til Norsk Maritimt Museum, både som styremedlem og i museets byggekomité. Klaveness var ikke partipolitisk aktiv, men hadde klare oppfatninger om ulike samfunnsspørsmål. Han var ingen sosialist i snever forstand, men i motsetning til mange yrkesfeller hadde han stor sympati for arbeider- og fagbevegelsen. Hans livsstil var enkel, med liten sans for ytre statussymboler.

Klaveness fikk mange lojale medarbeidere, og i 1996 skrev han om sine kapteiner: «De er direktører på en ’fabrikk’ til ofte mange hundre millioner kroner og må stort sett greie seg selv over alt i verden. [...] Jeg har arbeidet med mange skipsførere i min 50 års virksomhet, og de har gitt meg noen av de største gleder i mitt liv.» Året etter sovnet han inn. Ved bisettelsen fra Frogner kirke bar åtte kapteiner kisten ut.

Klaveness ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1974.

• Torvald Klaveness Gruppen
• norsk skipsfartshistorie
• Nortraship

• Bård Kolltveit: Norsk biografisk leksikon 2
• Bård Kolltveit: The Golar Chronicle. Gotaas-Larsen Shipping Corporation 1946–1991, 1991
• T. J. Hanisch og M. Bould: Megler og reder. Utgitt til 50-årsjubiléet for Torvald Klaveness Gruppen, 1996