Faktaboks

Tormod Torfæus
Tormod Torfaeus, islandsk Þormóður Torfason
Uttale
torfˈeus
Født
27. mai 1636, Engey utenfor Reykjavik
Død
31. juli 1719, Karmøy
Virke
Historiker
Familie

Foreldre: Sysselmann Torfi Erlendsson (1598–1665) og Tordis Bergsveinsdóttir (1602–69).

Gift 1) 9.7.1665 med enke Anna Hansdatter (1620–16.12.1695), datter av Hans Gabrielsen, Kvinesdal og hustru Sofie; 2) 1709 med Anne Hansdatter Gammel (ca. 1660–1723), datter til rådmann Hans Pedersen Gammel og Marie Clausdatter.

Tormod Torfæus
Av /Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot.

Tormod Torfæus var en islandsk historiker. Torfæus regnes som en av grunnleggerne av moderne historieskriving i Norge. Han er kjent for å ha samlet og kopiert flere norrøne håndskrifter fra middelalderen, samt å ha oversatt eldre islandske sagaer til dansk. Han var også den første til å utgi en sammenhengende Norgeshistorie fra de eldste tider og frem til 1387.

Sagaoversetter

Torfæus tok eksamen i teologi i København i 1657. I 1660 fikk han en stilling ved hoffet som oversetter av sagatekster til latin. I 1662 ble han sendt til Island for å samle gamle håndskrifter, som han brakte med til Danmark. Etter tilbakekomsten utarbeidet Torfæus Series dynastarum et regum Daniæ (utgitt 1702), en dansk kongerekke, hvor Torfæus har skjøvet opplysningene i andre kilder (for eksempel Saxo) til side til fordel for opplysningene i islandske sagaer.

Norsk historiograf

I 1664 ble Torfæus camerarius (skatteoppkrever) i Stavanger stift, og året etter giftet han seg til gården Stangeland på Karmøy, som fra da av var hans faste bolig. I årene 1667–1670 var han ansatt som kongelig antikvar. Ved kong Frederik 3s død i 1670 mistet Torfæus sin stilling, og året etter kom han i skade for å begå et vådedrap i Danmark. Først i 1682 oppnådde Torfæus atter kongens gunst og ble ansatt som kongelig norsk historiograf med høy lønn.

Verker

Torfæus' hovedverk er Historia rerum Norvegicarum (Norges historie til 1387; 4 bind, 1711). Verket ble allerede i samtiden ansett for ukritisk, men bygger på et meget stort kildestoff og var lenge selv et uunnværlig kildeskrift. Torfæus hadde fra 1689 god hjelp av Árni Magnússon. I årene 1695–1715 utkom Torfæus' latinske verker om de gamle norske bilandene: Grønland, Orknøyene og Færøyene.

Torfæus gav også navn til en del kjente gamle håndskrifter, for eksempel Fagrskinna («boka med fagert skinn») og Morkinskinna («boka med morkent skinn»).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aud Irene Jacobsen m.fl., red., Den nordiske histories fader : Tormod Torfæus, 2004
  • Torgrim Titlestad, red., Tormod Torfæus : ei innføring, 2001, isbn 82-91640-15-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg