Tore Schei av Sturlason/Universitetsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Tore Schei er en norsk jurist som har vært høyesterettsjustitiarius i Norge fra 2002 til 2016. Han har – ved siden av dommergjerningen – nedlagt et omfattende arbeid som forfatter og utreder om sivilprosessuelle problemstillinger. For den bredere offentlighet  ble han kjent gjennom granskningen av Scandinavian Star-ulykken.

Han ble født 19. februar 1946 og vokste opp på Bolteløkka i Oslo. Tore Schei tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1971 med glimrende resultat.  

Etter avtjent verneplikt begynte han som advokatfullmektig – senere advokat – ved Regjeringsadvokatembetet. I tiden hos Regjeringsadvokaten – først under Hans Michelsen, senere under Bjørn Haug – hadde han permisjon for dommerfullmektigtjeneste i Drøbak og for studieopphold i England. Han ble høyesterettsadvokat i 1974. Hans tre prøvesaker ble votert i løpet av to uker.   

I 1981 tiltrådte Tore Schei som dommer i daværende Eidsivating lagmannsrett hvor han ble til 1986. Han markerte seg raskt som en aktiv og effektiv dommer. Fra sin tid som lagdommer er han nok utad mest kjent som en av fagdommerne i Treholt-saken.  

Den 18. oktober 1985 ble Tore Schei utnevnt til dommer i Høyesterett og tiltrådte embetet 1. mars 1986. Han ble den 26. april 2002 utnevnt som den 19. justitiarius i Høyesterett siden domstolens opprettelse i 1815. Tore Schei overtok embetet etter Carsten Smith 1. august 2002. Da han 29. februar 2016 fratrådte embetet etter oppnådd aldersgrense, hadde han vært dommer i Høyesterett i 30 år. Ingen har etter annen verdenskrig hatt en så lang tjenestetid her.  

Tore Schei hadde permisjon fra Høyesterett for å lede et felles nordisk granskingsutvalg som regjeringen nedsatte i anledning Scandinavian Star-ulykken 7. april 1990. Utvalget hadde et meget vidt mandat. På bakgrunn av den senere diskusjonen om årsaken til ulykken, kan det imidlertid være grunn til å nevne at mandatet ikke omfattet spørsmålet om det var grunnlag for strafferettslige eller sivilrettslige reaksjoner. Schei var skuffet over at anbefalingene i utredningen ikke i større utstrekning ble fulgt opp. Fra 1989 og frem til 1997 var Tore Schei leder av Børsklagenemnden. 

Tore Schei har både som rettsteoretiker og som reformator hatt en særlig sterk interesse for sivilprosess. Han ga i 1991 ut en kommentarutgave i to bind til tvistemålsloven av 1915. Den sivilprosessuelle litteraturen var på dette tidspunkt for en stor del foreldet og lite tilpasset rettslivets behov. Boken var derfor et kjærkomment tilskudd for både dommere og advokater. I 1999 ble han oppnevnt som leder for Tvistemålsutvalget som skulle foreta en bred gjennomgang av regelverket for domstolene behandling av sivile saker. De internasjonale krav til rettergangen og erfaringene fra vår egen rettstradisjon ble styrende for utvalgets arbeid. Utvalgets utredning, som ble avgitt 20. desember 2001, dannet grunnlaget for tvisteloven av 17. juni 2005. Tore Schei har sammen med fire medforfattere – som alle hadde medvirket i lovarbeidet – gitt ut en kommentarutgave i to bind til den nye loven. 

Tore Schei utførte oppgavene som justitiarius – både som domstolleder og som rettsformann – kraftfullt og effektivt uten noe ønske om at hans egen person kom i forgrunnen. Hans innlegg som rettsformann under rådslagningene var klargjørende og til stor hjelp for den dommer som ble utpekt til å være domskriver. Tore Schei medvirket i betydelig grad til å videreføre rendyrkingen av Høyesterett som prejudikatdomstol. Han la også stor vekt på effektiv saksbehandling, og behandlingstiden i Høyesterett ble i hans periode som justitiarius vesentlig forkortet. Et viktig punkt for ham var at Høyesterett skulle være en «åpen» institusjon, og han gjennomførte som domstolsleder flere tiltak for å oppnå større offentlighet. Han la – særlig i de senere år av sin funksjonstid – vekt på å styrke utredningsenheten i Høyesterett. Enheten bistår dommerne med arbeidet i ankeutvalget og etter hvert også i Høyesteretts to avdelinger der saken avgjøres på grunnlag av muntlige forhandlinger. Sakenes økte kompleksitet og Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol var bakgrunnen for at han fant dette nødvendig.        

Som høyesterettsjustitiarius tok Schei del i den rettspolitiske debatten og da særlig i spørsmål som vedrørte Høyesteretts rolle. Hans syn var at dersom Stortinget skulle gi retningslinjer om straffenivået ved forskjellige typer forbrytelser, måtte dette skje gjennom lov og lovforarbeider, og ikke – slik det tidligere var en viss praksis for – i forbindelse med budsjettbehandlingen. Og når enkelte med en viss misbilligelse påpekte at tradisjonell norsk rett i en rekke tilfeller var blitt satt til side på grunn av internasjonale konvensjoner, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon, fremholdt han med styrke at denne ordning – gjennom lovvedtak og traktatinngåelser – var villet fra statsmyndighetenes side. Ikke minst i de senere år har Schei fremstått som en sterkt internasjonalt orientert dommer og har i flere sammenhenger fremhevet egenverdien av å ha en internasjonal rettsorden. I sine debattinnlegg er det de prinsipielle spørsmål knyttet til rettsstatens stilling og domstolenes uavhengighet han setter i forgrunnen. 

Et høydepunkt i hans tid som justitiarius var markeringen av Høyesteretts 200-års jubileum. Hans tanker om Høyesterett i fortid og fremtid fremgår av hans hovedtale under jubileet i Høyesteretts plenumsal 30. juni 2015 (publisert på Høyesteretts hjemmeside) og av hans artikkel i Høyesteretts jubileumsverk – Lov Sannhet Rett. 

Tore Schei ble i 2002 kommandør med stjerne av Sankt Olavs orden.  

Tore Schei er sønn av høyesterettsdommer Andreas Schei, som ble Norges første sivilombudsmann. Han er gift med advokat Kristine Schei. De har to barn som begge er jurister. 

  • Liv Gjølstad og Steinar Tjomsland: «Tore Schei». Inntatt i Rettsavklaring og rettsutvikling, festskrift til Tore Schei som ble utgitt i anledning hans 70-årsdag. 
  • Tore Schei: Norges Høyesterett ved 200-årsjubileet. Inntatt i Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år. Les artikkelen her. 
  • Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Norden, Christian Reusch og Toril M. Øie: Tvisteloven - kommentarutgave Bind I og II. 2. utgave Oslo 2013 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.