Tore Foss

Foss debuterte i 1927, på Chat Noir, og i perioden 1927–1928 deltok han på eksperimentteateret Balkongen. Han var ansatt ved Nationaltheatret fra 1934 til 1938, ved Det Nye Teater i flere perioder, ved Centralteatret fra 1948 til 1951, ved Folketeatret fra 1957 til 1959 og ved Oslo Nye Teater fra 1959 til 1967. I perioden 1945–1947 var han dessuten sjef for Det Nye Teater.

Han hadde et allsidig talent og rik karakteriseringsevne, og han spilte både tragedie og komedie. Blant annet var han en interessant Manders i Henrik Ibsens Gengangere, Helmer i Ibsens Et dukkehjem og Sannæs i Bjørnstjerne Bjørnsons En fallit.

I tillegg gjorde han en stor innsats innen musikkteater, særlig i operetteroller, blant annet som Danilo i Franz Lehárs Den glade enke.

Han regisserte blant annet Det lykkelige valg.

Tore Foss medvirket i 25 filmer fra debuten i stumfilmen Kristine Valdresdatter (1930). Noen av hans viktigste filmroller er Øyvind i En glad gut (1932), grosserer Werle i Vildanden (1963) og en av de forvirrede ektemennene i «Sønner av Norge»-filmene (1961, 1962).

• Tore Foss i Norsk biografisk leksikon
• norsk teaterhistorie
• norsk film
• musikkteater
• operette