Torbjørn Kvasbø

Torbjørn Kvasbø er en norsk keramiker. Arbeidene hans preges av en høyt utviklet kunstnerisk forståelse for keramikk som materiale. Han har høstet internasjonal anseelse for sine ekspressive og ukonvensjonelle verker.

Torbjørn Kvasbø studerte fra 1975 til 1978 ved Institutt for keramikk på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Instituttet var på denne tiden preget av interne problemer, noe som i 1977 resulterte i at hele lærerstaben sluttet. Studentene fikk selvstyrerett og hadde mulighet til å bestemme hvem de ønsket som gjestelærere. I dette miljøet kom Kvasbø i direkte kontakt med utenlandske keramikere som arbeidet i en nyere keramisk tradisjon der bruksfunksjonen var underordnet det kunstneriske uttrykket.

Da Torbjørn Kvasbø sluttet ved KHiB bygget han en dieselfyrt keramikkovn hjemme i Venabygd i Gudbrandsdalen. I årene på slutten av 1970-tallet og første halvdel av 1980-tallet arbeidet han med gjenkjennelige former som urner, skåler og kanner. Stilistisk var disse beslektet med engelsk og japansk keramikk.

1984 reiste Kvasbø til Japan for å lære seg mer om japansk keramikk, og sommeren 1985 bygget han en anagama-ovn. Den ble laget i teglstein som en dråpeformet tunnel med et brennkammer på rundt 17 kvadratmeter. I 4 til 5 dager fyres ovnen med ved og varmes opp til mellom 1300 til 1350 grader. Under brenning er de rå steingodsarbeidene i åpen ild. I løpet av prosessen blir lufttilførselen redusert og røykgasser utvikles, noe som resulterer i ulike farger på overflaten. I tillegg brukte Kvasbø skjellsand, glasur, grillkull og sandblåsing for å oppnå ulike teksturer på keramikken.

Fra annen halvdel av 1980-tallet kom bruksfunksjonen stadig mer i skyggen av Kvasbøs utpregede abstrakte formspråk. Det rå leirmaterialet ble hardere fysisk behandlet og bruksformen deformert. En av teknikkene han tok i bruk i tiden rundt 1989 var å kjevle ut leire som ble plassert oppå en plate av skumgummi. Med tommelen presset han gjentatte ganger tett ned i leiren, noe som resulterte i mønsterlignende halvklodeformer på motsatt side.

Typisk for arbeidene fram til på begynnelsen av 2000-tallet er overflaten som med sine sprekker og hulrom i mange tilfeller ligner størknet lava .

Under et arbeidsopphold ved European Ceramic Workcentre (EKWC) i Nederland i 2003 fikk Kvasbø mulighet til å arbeide med keramikk i monumentalformat. Det var ikke bare størrelsen på verkene som endret seg. Oppholdet markerte også en omdreining i Kvasbøs kunstnerskap. Flere av arbeidene var med fragmenterte og deformerte liggende menneskekropper sammensmeltet med sarkofaglignende former. Arbeidene ble brent i gassovn og glasert i kraftige farger som blått, oransje og grønt. Mange av disse ble vist på Kvasbøs separatutstilling på Kunstindustrimuseet i Oslo (2005).

2014 samarbeidet Torbjørn Kvasbø med Norsk Teknisk Porselensfabrik (NTP) under workshopen «Transformator». Der ble det produsert ekstruderte rørformer som ble satt sammen til installasjonen «Rørskulptur». Installasjonen ble utstilt flere steder i perioden fra 2014 til 2015.

Under hele sin yrkesaktive kunstneriske karriere har Torbjørn Kvasbø utstilt arbeidene sine over store deler av verden. Han har også vært professor i keramikk ved Högskolan for Design och Konsthantverk i Göteborg (1996-2000) og på Konstfack i Stockholm (2000-2008). Dessuten har han vært gjestelærer ved kunsthøgskolene i Bergen og Oslo, samt ved flere andre utenlandske kunsthøgskoler.

Torbjørn Kvasbø er tildelt en rekke nasjonale og internasjonale utmerkelser, deriblant «Premio Faenza», 1. pris ved 51. Faenza International Ceramic art Competition (1999), Villeroy & Boch Gustavsberg ABs keramikkstipend (2008) og Kunsthåndverkprisen (2012). 

  • Veiteberg, Jorunn og Kerstin Wickman. Torbjørn Kvasbø: Ceramics between the possible and the impossible. Arnoldsche. Stuttgart, 2013.
  • Slaattum, Berit (mfl). Torbjørn Kvasbø: Keramikk. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo, 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.