Faktaboks

Tollef Kilde

Tollef Hansen Kilde

Født
17. juli 1853, Åmot
Død
2. januar 1947, Åmot
Virke
Gårdbruker, skogeier og politiker
Familie

Foreldre: Skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871).

Gift 1) 27.3.1880 med Pauline Iversdatter Arnestad (26.8.1858–15.12.1917), datter av gårdbruker Iver C. Pedersen Arnestad (1827–1895) og Oline Andersdatter (1836–1904), ekteskapet oppløst; 2) 30.11.1903 med Hanna Fredrikke Hansdatter Arnestad (28.3.1877–16.12.1955), datter av gårdbruker Hans Pedersen Arnestad (1821–1898) og Berit Fredriksdatter Langseth (1834–1924).

Tollef Kilde
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC PDM

Tollef Kilde var en norsk skogeier. Han er kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil.

Kilde var en foregangsmann i utviklingen av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer.

Bakgrunn

Kilde var av gammel østerdalsslekt. Etter folkeskolen på Rena gikk han på Sagatun folkehøyskole i Hamar og utdannet seg deretter som agronom ved Den høiere landbruksskole på Ås og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i Tyskland. Han overtok driften av slektsgården Kilde i 1878 og titulerte seg hele livet som bonde og skogbruker.

Næringsliv

I hele sitt offentlige liv arbeidet Kilde for Østerdalens utvikling, og det var særlig hjembygda Rena han hadde i tankene. Han sørget for at tettstedet fikk sin reguleringsplan tidligere enn mange byer, og Rena Kartonfabrik ville ikke ha blitt etablert uten hans initiativ og økonomiske bidrag. Han fikk presset gjennom utbygging av Osfallet kraftverk, slik at bygda fikk elektrisitet og tilstrekkelig kraft til å etablere industrivirksomhet, først Rena Træsliperi (1913) og deretter Kartonfabrikken. En av Kildes grunnideer var at Østerdalens råstoffer og rikdommer skulle utnyttes og foredles i dalen og ikke ved fabrikker ute ved kysten. Han arbeidet aktivt for utvikling av skolevesenet og stilte spørsmålet om hvorfor man skulle ha et dårligere skoletilbud for ungdom på landsbygda enn i byene. Et resultat av hans arbeid var at Rena fikk en stor moderne folke- og middelskole i 1905 (bygningen er nå en del av anlegget til Høgskolen Innlandet).

Tollef Kilde så også betydningen av å utvikle kommunikasjonene. Han har fått æren for at tettstedet Rena fikk to store broer over elvene Glomma og Rena (1890) – broer som på den tid var de største i sitt slag i Norge. Hans langvarige kamp for at det skulle bygges en jernbane til Trysil via Rena gjorde ham både kjent og omstridt. Han fikk i stand befaringer til Rena og Trysil med statsråder, stortingsmenn og andre ledende personer, og han argumenterte sterkt for at Trysilbanen skulle gå om Rena og ikke om Elverum.

Hans store hjertesak ble imidlertid forslaget om å kanalisere Glomma og deler av Rena slik at elven skulle bli farbar med båt helt fra kysten og opp til Storsjøen nord for Rena. Østerdalen med sine enorme skogvidder, rike bergarter og store kraftressurser kunne først få sin fulle utnyttelse dersom produktene kunne bringes til markedet med konkurransedyktige priser, mente Kilde. Gjennom en slik kanalisering ville «Østerdalene bli fremtidens Kanada i Norge», noe som også fremgikk av en illustrasjon han lot trykke på konvoluttene til sitt personlige brevpapir.

Verken Trysilbanen eller kanalisering av Glomma ble realisert, i motsetning til mange av hans andre prosjekter. Kilde lå på mange måter langt foran sin tid med flere av sine ideer. Han mente blant annet at man burde overføre deler av Glommas vannføring via Jutulhogget i Rendalen til Renavassdraget for å kunne øke kraftmengden. I hans egen samtid ble forslaget til dels latterliggjort, men det ble gjennomført i 1970-årene.

Organisasjonsliv

Kildes samfunnsinteresse førte ham inn i det offentlige liv. Han satt i Åmot kommunestyre i 45 år, hvorav 10 år som ordfører. I årene 1891–1894 møtte han som varamann for VenstreStortinget. Han var også styreleder og styremedlem i en rekke næringsvirksomheter og organisasjoner. I Norges Bondelag var han gjennom en årrekke en av de mest fremtredende ledere, blant annet en periode som nestformann, og han var med blant pådriverne for opprettelsen av Bondepartiet i 1920. I årene 1909–1915 var han medlem av styret for Norges Banks avdeling på Hamar. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1897, og i 1933 fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv. Han var også innehaver av Norges Bondelags æresmedalje.

Som de fleste skogeiere kom Tollef Kilde i økonomiske vansker i nedgangstidene i 1920-årene, og 1927 måtte han gi opp slektsgården (den ble tatt tilbake på odel av hans sønnesønn i 1938). På Rena har han fått hovedgaten oppkalt etter seg, og i Rena park er det reist en bauta over ham.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bind 1, 1914
  • Magnus Hamlander: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 7, 1936
  • Hvem er Hvem? 1938
  • Sven Moren: Møte og minne, 1938 (2. utgave 1971)
  • Georg Werner-Hansen: En bedrift i skogen. Rena Kartonfabrik A/S gjennom 50 år 1913–1963, Rena 1963
  • Eyvind Lillevold: Åmot bygdebok, bind 2–3, Elverum 1971–1973
  • Gerhard Sanderød: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg