Tokugawa Ieyasu

Tokugawa Ieyasu var en japansk statsmann (shogun).

Ieyasu oppnådde en maktposisjon under rikssamleren Oda Nobunaga og fikk navnet Tokugawa i 1566. Ved Nobunagas død i 1582 var Ieyasu den mektigste japanske lensfyrsten, nest etter Toyotomi Hideyoshi. På Hideyoshis ordre ble Ieyasus len flyttet til Edo (Tokyo). Etter Hideyoshis død vant Ieyasu i 1600 det avgjørende slaget ved Sekigahara mot Hideyoshis tilhengere. I 1603 fikk han shogun-tittelen av keiseren, men i 1605 lot han sin sønn overta den for dermed å gjøre den arvelig innen Tokugawa-familien.

I sin regjeringstid svekket Ieyasu lensfyrstenes makt og gav Japan en sterk organisasjon som lensstat med en eneveldig sentralmyndighet. Han interesserte seg for utenrikshandel, og engelskmannen William Adams ble hans rådgiver. I noen år tolererte Ieyasu den kristne misjonen, men i 1613 forbød han den totalt. I 1614–1615 provoserte han Hideyoshis sønn og hans tilhengere til strid, og tilintetgjorde den siste rest av motstand mot Tokugawa-klanens hegemoni. Dette bestod til 1867, da kretsen rundt keiseren rev til seg den politiske makten.

I Nikko (ca. 150 kilometer utenfor Tokyo) ble det bygget en stor helligdom rundt Ieyasus grav som kalles Tōshōgū (東照宮).