Faktaboks

Offisielt navn
Jumhuriyah as-Sumal ad-Dimuqratiyah (arabisk), Jamhuuriyadda Dimuqraadiya Soomaaliya (somali)
Norsk navn
Republikken Somalia
Uttale
somˈalia
Hovedstad
Mogadishu
Statsform
Forbundsrepublikk
Statsoverhode
Hassan Sheikh Mohamud
Statsminister
Hamza Abdi Barre
Landareal
627 340 km²
Totalareal
637 660 km²
Innbyggertall
17,6 millioner (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
Somali, arabisk
Religion
Islam
Nasjonaldag
1. juli; uavhengighetsdag 26. juni
Valuta
Shilling à 100 centesimi
Nasjonalsang
Qolobaa Calankeed
Flagg
Riksvåpen
Somalia, plassering
Somalia (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Somalia, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Somalia med naboland rundt, kart
Somalia og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Somalia er en republikk i Øst-Afrika, mellom Adenbukta og Det indiske hav, på Afrikas horn. Somalia grenser til Djibouti i nordvest, Etiopia i vest og Kenya i sørvest. Ekvator går gjennom landet lengst i sør.

Somalia er et av verdens fattigste land, og har siden 1980-tallet vært herjet av konflikt og krig. Dette har bidratt til flere tilfeller av alvorlig tørke og sult, og til et stort antall flyktninger, både ut av Somalia og internt i landet. Fra midten av 2000-tallet har terroristgruppen al-Shabaab utgjort en sikkerhetstrussel. I 2012 ble Somalia omdannet til en føderal stat, med flere delstater. To regioner, Somaliland og Puntland, har tidligere brutt ut av den somaliske statsdannelsen og erklært selvstendighet.

Somalia ble selvstendig i 1960 da de tidligere protektoratene Britisk Somaliland (i nord) og Italiensk Somaliland (i sør) slo seg sammen, mens den tidligere franske kolonien Fransk Somaliland ble det selvstendige Djibouti. Det somaliske området (med somaliskættede og somali-talende befolkning) inkluderer dagens Djibouti, de østlige deler av Etiopia og nordlige deler av Kenya. Under den kalde krigen var Somalia, med sin viktige strategiske beliggenhet, en del av supermaktsrivaliseringen på Afrikas horn. På 2000-tallet har Somalia vært et utgangspunkt for piratvirksomhet i Adenbukta.

Somalias nasjonalsang er Qolobaa Calankeed.

Geografi og miljø

Somalia (Hovedkart)

Somalia

Av /Store norske leksikon ※.
Mogadishu
Stranden Xamarweyne ved Det indiske hav utenfor Mogadishu.
Av /NTB Scanpix.

Somalia har Afrikas lengste kyst, og størstedelen av bybefolkningen er bosatt ved kysten. Innlandet domineres av nomadisk levesett. Den nordlige del av landet, unntatt områdene mot grensen til Djibouti, er preget av høyland, og av en kystslette som innsnevres mot øst. Disse områdene er tørrere enn resten av landet og har de mest ekstreme temperaturvariasjonene. Temperaturen kan bli opp mot 45 °C i mai, juni og juli, mens det kan være frost i innlandet i januar og februar. Somalias høyeste fjell, Shimber Berris (også kalt Surad Ad) strekker seg 2460 meter over havet, og ligger i nord.

Mot sør, fra den sørlige del av Puntland, brer kystslettene seg, og høylandsplatået blir lavere og trekker seg vest fra kysten. Klimaet langs kysten er mildere, og relativt tørt. Elveleiene til Juba og Shabelle gir mer fruktbar jord. De store jordbruksområdene er lokalisert her.

Somalia sett under ett har normalt to regntider: Gu (april til juni) og Dayr (oktober til desember). Langs kysten mellom Mogadishu og Kismaayo er det i juli–august en tredje regntid (Xagaa), med korte regnbyger. I disse områdene er floraen mer variert enn i nord, der akasietrær er en vanlig tresort. Avskoging, særlig i nord, har ført til endringer i faunaen, med mindre artsmangfold. Lengst sør i landet er dyrelivet variert, også med større arter, selv om utbredelsen har blitt redusert også som følge av krypskyting.

Folk og samfunn

Muslimer samlet i Mogadishu for å feire id al-fitr. Islam er statsreligion i Somalia og har tilslutning fra cirka 99 prosent av befolkningen, de fleste er sunni-muslimer.

/Flickr.
En somalisk jente under fotballtreningen (2018)

Golden Girls Football Club i Mogadishu er landets første klubb for jentefotball og bidrar til styrkingen av jentenes og kvinnenes rettigheter og muligheter i landet.

Mogadishu

Oversikt over Downtown i Mogadishu, foto fra 2018.

Av /NTB Scanpix.

Somalia er befolket av etniske somaliere som utgjør om lag 85 prosent av befolkningen. I nord er det mange oromoer, ved kysten arabere av jemenittisk opprinnelse. Landet er også befolket av grupper som ikke regnes som somaliske, blant annet jareer (bantuer) og bajunier som lever i grenseområdene mellom Somalia og Kenya. Klanene Benadiri og Brava er noen ganger regnet som ikke-somaliere, andre ganger som somaliere.

Den eksakte folkemengden i Somalia er usikker, både fordi krig har gjort telling vanskelig, og fordi en del av befolkningen er nomadisk. Anslag over folketallet varierer mellom 11 og 15 millioner (2018). Under halvparten bor i byer. Det er rundt én million somaliske flyktninger spredd omkring i verden, flest i Kenya og Jemen. Over to millioner mennesker er internt fordrevne i Somalia (2018).

Befolkningen er hovedsakelig muslimsk, og sunnier som tilhører shafia-lovskolen dominerer. Også sufisme har en lang tradisjon, og den saudiarabiske wahhabismen er på frammarsj.

Somali ble standardisert som skriftspråk i 1972, og er hovedspråk. Det tilhører den kusjittiske språkfamilie, og er beslektet blant annet med afar, saho og oromo. Arabisk er på frammarsj. På kysten i sør blir også swahili benyttet.

Mye av den sosiale strukturen er basert på et intrikat klan-system. Alle somalierne tilhører en klan, med tilknytning til forfedrene på farssiden. Det er en rekke klaner og underklaner. Én blant flere oversikter av hovedklaner er denne: Darood, Hawiye, Dir, Isaq og Digil-Mirifle. Ulike klaner dominerer forskjellige deler av landet, og er dels også knyttet til tradisjonell levevei. Med åra er underklanene blitt viktigere.

Stat og politikk

Innsetting av parlamentet.
Somalias første føderale nasjonalforsamling etter den nye grunnloven, ble innsatt 12. august 2012, i en seremoni på den internasjonale flyplassen ved Mogadishu.
Av .
Somalia

Under borgerkrigen i 1991 ble hovedstaden Mogadishu påført store skader. Byen ble modernisert under italiensk kolonistyre, og preget av datidens italienske arkitektur. Mogadishu ble kjent som «Den hvite perle» ved Det indiske hav.

Av /NTB Scanpix ※.

Somalia består av de tidligere protektoratene Britisk Somaliland (i nord) og Italiensk Somaliland (i sør), og fikk full selvstendighet i 1960.

I nord ble Somaliland (fra 1991) og Puntland (fra 1998) i noen grad selvstendige regioner. Som følge av den nye grunnloven fra 2012 er det innført en føderal struktur med delstater som har indre selvstyre. Delstatene er: Galmudug, Hishabelle, Jubaland, Puntland, Somaliland og Sørvest-Somalia. Hver delstat er inndelt i administrative regioner og dernest i distrikter.

Somalia ble republikk ved selvstendigheten i 1960. En militærjunta overtok makten i 1969. Borgerkrig og statsoppløsning preget landet på 1990-tallet, da det ikke var noen reell sentral myndighet. Etter en lengre prosess med overgangsstyre på 2010-tallet ble en ny grunnlov vedtatt og føderalt styresett innført fra 2012. I henhold til denne er parlamentet todelt, i et over- og underhus. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen, og utpeker statsminister, som må godkjennes av dette. I 2012–2016 var norsk-somalieren Mohamed Osman Jawhari leder av Somalias parlament. I 2017 ble en annen norsk-somalier, Hassan Ali Khaire, valgt til statsminister, men måtte gå av i 2020.

Militær konflikt pågår fortsatt, hovedsakelig på grunn av aktiviteten til den islamistiske terrorgruppen Harakat al-Shabaab, som er aktiv i deler av Sør-Somalia. Militære styrker fra Etiopia og Kenya ble tidlig på 2000-tallet satt inn for å støtte overgangsregjeringen i kampen mot islamistene. Fra 2007 har en fredsstyrke fra Den afrikanske union, AMISOM, overtatt rollen. AMISOM har en rekke ganger kjempet mot al-Shabaab. Det er anslått at mellom 300 000 og 500 000 mennesker har mistet livet siden 1991 som følge av krigen i Somalia. Flere land deltar i oppbyggingen av et nytt somalisk forsvar, og De forente arabiske emirater har etablert en base i Somaliland. Menneskerettighetssituasjonen er alvorlig, med utbredt forekomst blant annet av seksuelle overgrep og barne- og tvangsekteskap. Somalia har i flere år vært rangert som verdens mest korrupte land.

Somalia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Afrikanske Union og Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-konvensjonen).

Historie

Ruiner i Zeila.
Ruiner fra Adal-sultanatet, i datidens Zeila i Somalia.
Av .

Somalia er en lang historie med bystater og statsdannelser, og var fra middelalderen et viktig handelssentrum med handel både østover til Sør-Asia og nordover til Den arabiske halvøy, samt sørover i Afrika. Arabere og persere bidro til å etablere handelsstasjoner på kysten. Med innføringen av islam vokste det fram en rekke sultanater. Ett av disse, Adal, førte hellig krig mot de kristne amharene i Abyssinia. Angrepet ble slått tilbake med portugisisk hjelp.

Somalia var ettertraktet av de europeiske stormaktene. Frankrike tok kontroll over det senere Djibouti lengst nord, Storbritannia etablerte et protektorat i nord og Italia opprettet en koloni sør. I en kort tid gjorde også Egypt krav på Rødehavskysten. Antikolonial motstand ble slått ned. Under andre verdenskrig måtte Italia oppgi Somaliland, men styrte området på vegne av FN etter krigen. I 1960 ble Britisk Somaliland og Italiensk Somaliland slått sammen til den selvstendige staten Somalia.

Da president Abdirashid Ali Shermarke ble drept av sin livvakt i 1969, grep offiserer fra hæren makten i et kupp. En militærjunta ledet av Siad Barre styrte deretter landet til han ble tvunget til å gå av i 1991, og Somalia som stat gikk i oppløsning. Siad Barre støttet seg lenge på Sovjetunionen – fram til krigen mot Etiopia i 1977–1978 (Ogaden-krigen). Da Sovjetunionen valgte Etiopias side i krigen, etablerte Somalia i stedet nære forbindelser med USA.

Ogaden-krigen førte til økt misnøye med Siad Barres regime. Militærmotstanden mot regimet førte til at det gikk i oppløsning i 1991. Den påfølgende maktkampen førte til borgerkrig der ulike militsgrupper tok kontroll over ulike områder, også i hovedstaden Mogadishu. Etter en tørke- og sultkatastrofe i 1991–1992 vedtok USA og FN å iverksette en fredsoperasjon, Operation Restore Hope. Den opprinnelige styrken fra USA ble i 1993 erstattet av en FN-styrke, UNOSOM, som også Norge deltok i.

Mens de nordlige deler av landet ble fredeligere utover på 1990-tallet kom det til nye konflikter i sør, vesentlig som følge av framveksten av radikale islamistiske grupper, først og fremst Harakat al-Shabaab. To nasjonale overgangsregjeringer ble etablert (2000 og 2004) før en ny regjering og et nytt parlament ble innsatt i 2012.

Økonomi og næringsliv

Somalia er sterkt rammet av mange år krig så vel som mye tørke. Det er regionale forskjeller, med større stabilitet og framgang i regionene i nord (Puntland og Somaliland) som også har tatt større selvstendige grep om utviklingen. Økonomien avhenger både av internasjonal bistand og av penger sendt hjem fra somaliere i diasporaen, så vel som eksport av levende dyr (geiter, sauer og kameler) som står for mer enn 50 prosent av eksportinntektene og for omtrent 40 prosent av bruttonasjonalproduktet. Samtidig som Somalia eksporterer kjøtt, er landet avhengig av å importere mye av annen mat. En stor del av denne kommer i form av nødhjelp. Somalia er sterkt avhengig av import, og handelsunderskuddet dekkes i noen grad av overføring av penger fra somaliere i utlendighet.

Økonomisk utvikling er vanskeliggjort av sikkerhetssituasjonen, både i byer og på landsbygda. Politiske motsetninger skaper usikkerhet om investeringsklima, og korrupsjon er et vedvarende problem. Også en dårlig utbygd infrastruktur, inklusive den fysiske, er et hinder for næringsdrift og økonomisk utvikling.

Kunnskap og kultur

Peace Garden i Mogadishu (2015)
Peace Garden (Beerta Nabadda på somali) er en park i Mogadishu med blant annet to fotballbaner, kaféer, lekeplass, benker og bord der befolkningen kan lese avis, spise ute eller diskutere de siste nyhetene.

Somalia har ikke noe sentralisert skolesystem etter at staten gikk i oppløsning, men har private tilbud. Somalia har flere universiteter, de fleste private.

I forhold til resten av regionen har Somalia og spesielt Somaliland relativt velfungerende media, men ytringsfriheten er under press. På 1970-tallet eksisterte det interessant musikk-miljø innen funk og dansemusikk. Sharero band er et kjent eksempel som det finnes plateinnspillinger med.

Somalia og Norge

Forbindelsene mellom Norge og Somalia er i all hovedsak knyttet til krigens følger. Dels i form av et stort antall somaliske flyktninger med opphold i Norge, dernest av omfattende norsk bistand til Somalia. Somalia er ett av 16 norske partnerland i perioden 2021-2023.

Det var i 2018 registrert vel 40 000 personer av somalisk herkomst i Norge. 28 754 var registrert som flyktninger, ytterligere 13 652 var født i Norge. Den somaliske gruppen har scoret lavt på flere sosiale indikatorer, inklusive mangelfull integrering og høy arbeidsledighet, men oppga i en levekårsundersøkelse den høyeste tilfredshet av alle spurte innvandrergrupper.

Norsk bistand til Somalia består av tilskudd til flernasjonale organisasjoner, støtte til tiltak fra norske frivillige organisasjoner, så vel som støtte til somaliske aktører. Norge har blant annet bidratt til stats- og demokratibygging, med styrking av nasjonale og regionale institusjoner, herunder arbeidet med den nye grunnloven i 2012. Andre viktige innsatsområder er infrastruktur, helsetjenester og utdanningstilbud, samt tiltak for jobbskaping. Omfanget av den norske bistanden har siden 2012 ligget på rundt 350 millioner kroner per år, med en økning til over 500 millioner i 2017.

Norge deltok med soldater i FN-styrken UNOSOM i Somalia fra 1992 til 1994. I 2009 til 2010 deltok Norge med en fregatt i EUs Operation Atalanta, rettet mot pirater som opererte vesentlig fra Somalia.

Norge er representert i Somalia ved sin ambassade i Nairobi (Kenya).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg