Tjebu – Store norske leksikon

Tjebu var hovedstad i det tiende øvreegyptiske distrikt (Wadjet-nomen) i Det gamle Egypt, cirka 45 kilometer syd for Asyut. Navnet kan oversettes som Sandalbyen. Sannsynligvis lå Tjebu på Nilens østlige bredde, på samme sted som den antikke byen kjent som Antaiopolis, ved den moderne landsbyen Qau el-Kebir.

Oldtidsområdet er i dag borte. Deler av Antaiopolis var imidlertid tilgjengelig under Napoleons ekspedisjon til Egypt mellom 1798 og 1801. I Description de l'Egypte er det dokumentert et tempel for guden Antaios, reist under Ptolemaios 4. Siden Napoleons ekspedisjon har mye av tempelet blitt demontert for gjenbruk i et palass i Asyut. Resten er under Nilen.

Gravplassen

Tjebus gravplass ligger i de bratte klippene øst for Qau el-Kebir, og domineres av fire store graver som tilhørte de lokale herskerne under det tolvte dynasti. Foran hver av klippegravene var en åpen forgård, samt en overbygd gangvei ned til et daltempel ved elven. Ellers finnes det her graver fra predynastisk tid og fra alle tider av faraoisk historie, samt en rekke graver for hunder fra ptolemaisk tid.

Mange gjenstander fra gravplassen befinner seg nå i Petrie-museet i London. Her oppbevares store mengder keramikk, smykker og amuletter, samt en kjole satt sammen av fajanseperler funnet i en grav fra det femte dynasti.

Religion

De viktigste gudene i Tjebu var Seth og Horus som her ble omtalt som de to gudene og som Anty «De to med klør», altså to falkeguder. Ifølge myter om Horus kjempet de to gudene her, og Horus seiret. Men de to ble også ansett som dualistiske aspekter av en og samme guddom.

I antikken ble den lokale formen for Seth identifisert med den libyske kjempen Antaios, sønn av Poseidon og Gaia. Antaios var kjent som en guddommelig bryter som stadig tvang andre til brytekamper. Han ble til sist beseiret av Herakles, som grekerne identifiserte med Horus. Plutark forteller at Herakles hadde samleie med Antaios' hustru Tingis etter kampene. På lignende vis blir Antaios representert i et steinbrudd nær Qau el-Kebir mens han holder en antilope som representerer Seth, mens Seths hustru Neftys står og ser på.

En rekke andre guddommer ble dyrket i regionen, særlig Osiris, Isis, Neftys og Sobek. Under grekerne ble mynter herfra preget med en figur av krokodillen Sobek. Plutark forteller at man her kunne se et religiøst ritual hvor en eldre kvinne sov sammen med en krokodille på en utsmykket seng. Også flodhesten ble tilbedt her, sannsynligvis som en manifestasjon av Seth.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Brunton, O. B. E., (1923-30), Qau and Badari, vol. 1-3.
Graefe, E. (1980), Studien zu den Göttern und Kulten im 12. und 10. Oberägyptischen Gau, Freiburg.
Grajetzki, W. (2012), «Qau el-Kebir», .

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Det gamle Egypt

Henrik Torkveen