Norsk rockeband dannet i Frankfurt i 1969 av congaspilleren Kjaperud (f. Kjell Asperud, 1946), gitaristen Janne Løseth (f. 1947), trommeslageren Truls Lorck (f. 1942), keyboardisten Kjell «Kenny» Aas (f. 1947) og vokalisten Roy Robinson (1945-2015). De fire nordmennene hadde spilt i The Beatniks før de flyttet til Vest-Tyskland, hvor de rekrutterte engelskmannen Roy Robinson etter å ha hørt ham på en klubb. Så gikk turen til Paris, hvor bandet fikk navnet Titanic og platekontrakt med fransk CBS.

Debutalbumet Titanic (1970) viser påvirkning fra grupper som Spooky Tooth, Vanilla Fudge og Procol Harum, og inneholder I See No Reason, som ble en liten hit i Frankrike. Sultana, b-siden til oppfølgersinglen, er hovedsakelig en instrumental jam fra studio som både i navn og innhold minner om Santana. Da singlen ble relansert i 1971, gikk den helt opp til 5. plass i Storbritannia og Norge, hvor albumet Seawolf (1971) nådde 7. plass. Sultana var den første internasjonale hiten noensinne med et norsk band, men Titanic greide aldri å følge opp suksessen utenfor Frankrike og Vest-Tyskland.

Aas spilte bass på orgelets basspedaler fram til han sluttet i 1973, hvorpå Helge Grøslie (eks Junipher Greene) ble keyboardist og Eric «Arica» Siggs bassist. Flere utskiftninger fulgte etter Eagle Rock (1973) og Ballad Of A Rock'n'Roll Loser (1975). Titanic ble oppløst i 1976, men kom tilbake med nye album i 1977 og 1979. Lorck og Løseth ble boende i Frankrike. Bortsett fra to konserter i Chile i 1984, var bandet oppløst på 1980-tallet. Løseth og Robinson var tilbake med nye Titanic-besetninger i 1991–94 og 2005-14, og disse ga ut album i 1993 og 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.