tingenes internett – Store norske leksikon

Tingenes internett, IKT-system hvor et stort antall fysiske enheter kommuniserer med hverandre og med internett. Enhetene i tingenes internett er typisk batteridrevet og koblet sammen med trådløs kommunikasjon. Tingenes internett er muliggjort av den raske utviklingen innen kommunikasjonsteknologi, sensorteknologi, batteriteknologi og kraftige små datamaskiner siden 1990-tallet.

Faktaboks

Etymologi: engelsk Internet of Things
Også kjent som: IoT, Internet of Things

De fysiske enhetene som er koblet sammen som en del av tingenes internett kan for eksempel være biler, klokker, overvåkningsutstyr eller kjøleskap. Disse enhetene kan sende informasjon til hverandre, og til andre enheter på internett. Ett eksempel på tingenes internett er et kjøleskap som har oversikt over matvarene i kjøleskapet, og som bestiller mat automatisk fra matbutikken via Internett når den oppdager at en matvare er gått tom.

Enhetene i tingenes internett kan være utstyrt med sensorene som kan måle temperatur, trykk eller posisjon, samt kommunikasjonsutstyr. På den måten kan man ved hjelp av tingenes internett hente ut nyttig informasjon fra slike fysiske enheter og kommunisere med andre enheter av samme type eller med Internett og sluttbrukere.

Historie

Begrepet tingenes internett oppsto på slutten av 1990-tallet. De første anvendelsene av tingenes internett var blant annet et forsøk med å holde orden på og organisere eiendelene til forbrukere ved å legge inn små elektroniske markører i eiendelene som kunne kommunisere med Internett.

Tingenes internett er muliggjort av teknologier som trådløs og mobilkommunikasjon, små og kraftige datamaskiner, sensorteknologi og sammenvevde systemer. Siden 1990-tallet har alle disse teknologiene blitt mer modne og produkter har blitt billigere. Dette har muliggjort en mangfold av ulike typer produkter under begrepet tingenes internett.

Bruksområder

Dørlås som er tilkoblet Internett.

Harald Øverby.

Lisens: CC BY SA 3.0

Tingenes internett kan anvendes innen mange ulike områder som for eksempel miljøovervåkning, transport, energi, varehandel og smarte hus. Ett eksempel på bruk av tingenes internett er når små og energieffektive sensorer plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon om temperatur, CO₂ konsentrasjon eller andre miljøparametre (fjernmåling). Disse sensorene kan sende informasjon til hverandre og til en sentral enhet (for eksempel en datamaskin) for videre analyse og overvåkning.

Utfordringer

Siden enhetene i tingenes internett er små og ikke tilkoblet strømnettet, er de avhengig av batteri for å fungere. Enhetene i tingenes internett har derfor en begrenset levetid før batteriet går tomt. Viktige utfordringer for tingenes internett er å utvikle nye batterier som har lengre levetid og designe tingenes internett enheter som har effektive protokoller og virkemåte som bruker lite batteri.

En annen stor utfordring med tingenes internett er informasjonssikkerhet. Det er en stor utfordring å fysisk sikre tilgang til tingenes internett-enheter, siden de er mange, små og spredt over store områder. Hvis en angriper får tilgang til kun én tingenes internett-enhet, kan han potensielt bruke denne enheten for å få tilgang til resten av nettverket og gjøre skade. Det er derfor behov for å utvikle sikre protokoller, krypteringsmekanismer og tilgangskontroll for tingenes internett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kommunikasjonsteknologi

Harald Øverby

Professor, Handelshøyskolen BI