Timrava, slovakisk forfatter, en viktig skikkelse i overgangen fra klassisk realisme til moderne, mer ekspresjonistisk prosa. Sentralt i forfatterskapet hennes står verker på grensen mellom lang novelle og kort roman, som Erfaring (1902), Uten stolthet (1905), Stor lykke (1906), Helter (1918) og Alt for nasjonen (1926). Timravas sterkeste sider var en skarp psykologisk innsikt, sans for humor og ironi og evnen til å skape suggestive stemninger. I verkene hennes, som ytre sett forteller om livet på den slovakiske landsbygda og i småbyen omkring århundreskiftet, møter man oftest frustrerte, selvdestruktive mennesker som lever i en verden i dyp eksistensiell og politisk krise. I novellen Ťapák-familien (1914) skapte hun en forstokket, doven og fatalistisk mennesketype som er blitt et begrep i Slovakia (t'apákovčina).