Tilman Riemenschneider var en tysk billedhugger som levde samtidig med Albrecht Dürer og Veit Stoss, og regnes for å være en av de fremste kunstnerne innenfor sengotikken i Tyskland.
Han var først og fremst en fremragende treskjærer. Lindetre var den tresorten han brukte mest, men han arbeidet også i sandstein, marmor og alabast. Selv om mange av verkene hans var malte og forgylte, var han blant de første tyske skulptørene som i flere arbeider også lot være å fargelegge trefigurene sine. Bare detaljer som øyne og lepper var malt, mens resten var behandlet med farget pigment.
Riemenschneider lærte sannsynligvis håndverket i Strasbourg og Ulm før han i 1483 flyttet til Würzburg der han etablerte et stort verksted med mange assistenter.
Han hadde i perioden 1504–1525 flere stillinger i byadministrasjonen. Under Bondekrigen (1524–25) satt han en kort tid i fengsel fordi han sympatiserte med opprørerne. Det førte til at han mistet kommunale verv og oppdragsgivere. Den tapte statusen gjorde at han nærmest ble glemt som kunstner etter sin død. Først da gravsteinen hans ble oppdaget i 1822, fikk han tilbake anerkjennelsen som en stor kunstner.
Riemenscnhneider ga sine figurer et sterkt menneskelig utseende. Ansiktene var ofte lange og magre med et melankolsk uttrykk. Gjennom en mesterlig behandling av materialet fikk han fram deres indre og dype følelser. Flagrende draperier med skarpe folder var typiske trekk. Verkene hans var mer balanserte og harmoniske enn mye av samtidig tysk kunst, og viser overgangen mellom sengotikk og renessanse.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.