Karakteristisk bebyggelse langs en av Amsterdams kanaler. Langs kanalbredden ligger husbåter, som også er et vanlig innslag i bybildet.

av A. Eilertsen. Gjengitt med tillatelse

Se også Moderne arkitektur i Nederland.

Til de eldste bevarte bygninger i Nederland hører vestfronten på Sta. Mariakirken i Maastricht og Valkhofkapellet i Nijmegen (bygd etter forbilde av Karl den stores kapell i Aachen), begge fra 1000-tallet og holdt i karolingisk stil. Blant de best bevarte eksempler på romansk arkitektur er St. Peterkirken i Utrecht (ca. 1050) og den imponerende klosterkirken i Susteren (ca. 1060). Et eksempel på romansk arkitektur er også klosteret i Roermond, påbegynt så sent som 1220. Den gotiske stil ble først sent akseptert i Nederland. Til de første bygg hører katedralen i Utrecht (påbegynt 1253). Stordelen av kirkene fra den gotiske perioden er relativt enkle basilikaer. Også enkelte hallkirker ble bygd. Spesielle kjennetegn ved den nederlandske gotikk er den dekorative bruk av tegl og de rikt utformede vestfrontene.

Til de eldste eksempler på nederlandsk profanarkitektur hører de sirkelformede borgene i bl.a. Leiden, Egmond og Teilingen (fra 1000- og 1100-tallet). Den fremste enkeltbygning er hallen i Binnenhof i Haag, bygd i annen halvdel av 1200-tallet. Karakteristisk for den senmiddelalderske profanarkitektur er enkelte rikt utformede rådhus som også gir et uttrykk for byenes betydning i perioden, bl.a. rådhuset i Middelburg (1452).

De første eksempler på renessanse-arkitektur ble reist av italienske byggmestere. Rådhusene i Nijmegen og Haag, begge fra siste halvdel av 1500-tallet, viser hvordan renessansemotivene ble tatt opp i den hjemlige byggetradisjon og karakteriseres ved bruk av tegl og dekorative elementer av hugd sandstein. Til de fremste uttrykk for denne nederlandske renessansearkitektur hører Kjøtthallen (1601–05) og tårnet på Nieuwe Kerk i Haarlem (1613) av arkitekten Lieven de Key og Hendrik de Keysers kirkebygg i Amsterdam (bl.a. Westerkerk, 1620–38), som også fikk innvirkning på nordisk arkitektur.

Det var også i første halvdel av 1600-tallet at en klassisistisk tendens gjorde seg gjeldende i nederlandsk arkitektur, slik den bl.a. kan sees i det staselige Mauritshuis i Haag (1633–35), Nieuwe Kerk i Haarlem (1645–49) og det tidligere rådhuset i Amsterdam (1647–65), nå det kongelige slott, alle av arkitekten Jacob van Campen. I annen halvdel av 1600-tallet ble innflytelsen fra fransk klassisisme sterk. Til de fremste eksempler hører slottet Het Loo for Vilhelm 3 (ca. 1687–1702), tegnet av arkitektene Jacob Roman og Daniel Marot, og det nåværende kongelige bibliotek i Haag (1734–37) av Marot. Mot slutten av 1700-tallet vant nyklassisismen innpass. Et sentralt eksempel er Sta. Rosaliakirken i Rotterdam (1777–79). Første del av 1800-tallet var preget av en greskpåvirket klassisisme, f.eks. paviljongen i Scheveningen (1826) og rettsbygningen i Leeuwarden (1846).

Omkring 1840 gjorde nygotikken sitt inntog med bl.a. den katolske kirken i Harmelen (1838) og rideskolen i Haag (1845). Til den nederlandske historisme i annen halvdel av 1800-tallet hører bl.a. Rijksmuseum (1876–85) og jernbanestasjonen i Amsterdam (1885–89) av arkitekten Petrus J. H. Cuypers.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.