Tiberius Claudius Nero, senere Tiberius Julius Caesar.

av Opphavsperson ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Tiberius Claudius Nero var Romerrikets andre keiser i perioden 14–37. Tiberius ble adoptert av sin stefar keiser Augustus i år 4 evt. med navnet Tiberius Julius Caesar og utpekt til hans etterfølger etter at de andre potensielle tronfølgerne var døde.

Tiberius var sønn av praetoren Tiberius Claudius Nero og Livia. Moren ble imidlertid skilt fra faren, som døde ikke lenge etter, og giftet seg med Augustus i 38 fvt. Tiberius vokste dermed opp i Augustus' hushold. Han ble først gift med Agrippas datter Vipsania og sammen fikk de en sønn, Drusus, men etter at svigerfaren døde overtok han både hans kone, Augustus' datter Julia, og posisjonene som statens nummer to og den fremste feltherren. Tiberius erobret blant annet Illyria frem til Donau. Hans ekteskap med Julia var lite vellykket og Tiberius trakk seg en periode tilbake til Rhodos som privatmann til Augustus store frustrasjon. Etter skandalen som sendte Julia i eksil og dødsfallene til hennes sønner, tronpretendentene Gaius og Lucius Caesar, ble Tiberius rehabilitert og til slutt adoptert av Augustus som tronarving under forutsetning av at han selv adopterte sin nevø, den populære Germanicus, og gjorde ham til den neste i arverekken. 

Ved Augustus' død i 14 evt. ble Tiberius keiser, mens adoptivsønnen og nevøen overtok Tiberius' gamle posisjon. Da Germanicus døde i år 19, kom det til konflikt mellom hans enke Agrippina og Tiberius knyttet til kontrollen over keiserhuset og arvefølgen. Agrippina kjempet for sine barn og Tiberius ville sikre sin egen kjødelige sønn, Drusus. Da Drusus døde i 23 ble det hele ytterligere tilspisset. Tiberius' fortrolige gardeprefekt Sejanus innledet etter vært ulike prosesser mot tilhengere av Agrippina og hennes barn, som til slutt også førte til at Agrippina og hennes to eldste sønner ble sendt i eksil og døde.

Tiberius interesserte seg mye for rettsvesenet og førte streng kontroll med provinsforvaltningen til fordel for provinsene. Han kunne være arrogant og viste tydelig sin menneskeforakt. Fra 26 evt. residerte han på Capri, og overlot mye av den daglige driften i Roma til Sejanus. Hans mistenksomhet gav seg i hans senere år utslag i grusomme «majestetsprosesser», som til slutt også rammet Sejanus selv i 31. Tiberius' ettermæle er omstridt. Tacitus skildrer ham som en lumsk og blodtørstig tyrann. I nyere tid har tendensen vært å rehabilitere Tiberius som regent og menneske.

  • Seager, Robin: Tiberius, 2nd ed., 2005, isbn 1-4051-1529-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.