Tian, kinesisk guddom som enten bor i eller er identifisert med himmelen. Tian, som er kjent fra Zhou-dynastiet (ca. 1100–256 f.Kr.) av, var kilden til keiserens autoritet (tian-ming, 'himmelens mandat'), og lydhør for menneskenes bønner og behov.

I de ulike filosofiske tradisjonene betegnet tian et upersonlig prinsipp, med ulike betydninger: 'naturlov, skjebne'. Nykonfusianistene (Tang- og Song-dynastiene, 618–1279) lanserte begrepet tian-li, 'det himmelske prinsipp', i betydningen 'moralsk fullkommenhet, samvittighet eller kosmisk prinsipp'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.