Tian, kinesisk guddom som enten bor i eller er identifisert med himmelen. Tian, som er kjent fra Zhou-dynastiet (ca. 1100–256 f.Kr.) av, var kilden til keiserens autoritet (tian-ming, 'himmelens mandat'), og lydhør for menneskenes bønner og behov.

I de ulike filosofiske tradisjonene betegnet tian et upersonlig prinsipp, med ulike betydninger: 'naturlov, skjebne'. Nykonfusianistene (Tang- og Song-dynastiene, 618–1279) lanserte begrepet tian-li, 'det himmelske prinsipp', i betydningen 'moralsk fullkommenhet, samvittighet eller kosmisk prinsipp'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.