Thutmosis 1.

Thutmosis var ikke sønn av forgjengeren Amonhotep 1, men ble utpekt som hans etterfølger. Da Thutmosis tok over som konge, fikk han sendt ut et dekret som proklamerte at kroningen hadde funnet sted. Dette skulle trolig understreke hans rett til tronen.

Thutmosis’ fremste hustru, Ahmose, kan ha tilhørt familien til Amonhotep 1. Gjennom Ahmose kan altså Thutmosis ha forsøkt å knytte sterkere bånd til den tidligere herskeren.

Med Ahmose fikk Thutmosis datteren Hatshepsut. Etter hvert, skulle hun etterfølge faren, først som hustruen til Thutmosis 2, deretter som regent for Thutmosis 3 og til slutt som fullverdig konge.

Thutmosis 2 var sønn av Thumosis 1, men med en hustru av lavere rang. Thutmosis 1 hadde også to andre sønner, Wadjmose og Amonmose, men deres mor er ukjent.

Allerede i sitt andre regjeringsår førte Thutmosis et felttog mot Nubia og kongedømmet Kusj. Thutmosis lyktes å trenge langt inn i Nubia. Ved Nilens tredje katarakt anla han et fort. I tillegg klarte han å nå helt ned til Nilens fjerde katarakt hvor han fikk satt opp en stele.

I sitt tredje regjeringår ledet han et nytt felttog mot Nubia. I løpet av denne ekspedisjonen restaurerte Thutmosis kanalen som Senuseret 3 hadde fått laget for å kunne krysse Nilens første katarakt.

Thutmosis førte også et felttog mot Levanten hvor kongeriket Mitanni hadde styrket sin posisjon. Felttoget bærer preg av å være et skremmeskudd heller enn en langsiktig erobring. Konflikten med Mitanni skulle for alvor ta seg opp under Thutmosis 3.

Thutmosis trengte likevel lengre inn i Levanten enn noen annen egyptisk konge tidligere hadde gjort. I inskripsjonene i Karnak om sine egne felttog, beskriver Thutmosis 3 at Thutmosis 1 skal ha satt opp en stele så langt unna som ved Eufrats bredder i Syria.

Thutmosis satte i gang en utvidelse av templet til Amon i Karnak, som på den tiden hovedsaklig bestod av det som nå er den innerste delen av templet. Byggingen er beskrevet i den selvbiografiske inskripsjonen til Ineni, kongens arkitekt.

Thutmosis fikk bygget to pyloner mot vest (i dag regnet som pylon nummer 4 og 5) og satte opp to obelisker utenfor den vestligste pylonen. Den ene av disse obeliskene står fremdeles. Mellom de to pylonene fikk Thutmosis oppført en søylehall. Opprinnelig var søylene av sedertre, men de måtte skiftes ut med søyler av stein allerede under Thutmosis 3, trolig på grunn av forfall.

Thutmosis døde etter en kort regjeringsperiode på cirka 12 år. Thutmosis var den første kongen som valgte Kongenes dal som gravsted. Arkitekten Ineni beskriver hvordan han i all hemmelighet, «uten at noen så eller hørte», bygget en klippegrav til kongen.

To graver har tilknytning til Thutmosis, KV 20 og KV 38. Den førstnevnte ser ut til å ha vært tiltenkt Thutmosis og Hatshepsut, for det er gjort funn med deres navn i graven. Thutmosis ser deretter ut til å ha blitt flyttet til KV 38. Denne graven er noe yngre enn den første, basert på utformingen.

Hva som skjedde med mumien til Thutmosis er usikkert.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• Kronologi over Det gamle Egypts historie
• Kongenes dal

• Baines, J. og Malek, J. 2000: Cultural Atlas of Ancient Egypt. Checkmark Books, New York.
• Breasted, James Henry 1906: Ancient Records of Egypt. Volume II. The Eighteenth Dynasty. The University of Chicago Press, Chicago.
• Bryan, Betsy 2000: "The Eighteenth Dynasty before the Amarna period c. 1550 – 1352 BC". I Oxford History of Ancient Egypt, Ian Shaw (red.). Oxford University Press, Oxford.
• Davies, Vivian (2001): "Kurgus 2000: The Egyptian Inscriptions". I Sudan & Nubia, nr. 5.
• Reeves, Nicholas og Wilkinson, Richard H. 2008: The Complete Valley of the Kings. Thames & Hudson, London.