. begrenset

Thorstein H. Hiortdahl, norsk kjemiker.

Hiortdahl studerte først medisin, men tok bare 1. avdeling. Han ble fanget inn for kjemien av Adolph Strecker – tysk kjemiker med 9 år i Norge og konsentrerte seg senere om det faget og mineralogien. I 1863 ble han amanuensis ved Universitetets mineralkabinett hos Theodor Kjerulf og i 1866 universitetsstipendiat i kjemi. 1864-5 studerte Hiortdahl Kjemi, mineralogi og krystallografi i Paris.

I 1868 ble han førsteamanuensis ved Universitetets Kemiske Laboratorium etter Hans Henrik Hvoslef – Apoteker, en stilling som i 1872 ble omgjort til et professorat etter søknad. Laboratoriet ble da delt i to med Peter Waage – kjent norsk kjemiker som bestyrer av avdeling A og Hiortdahl avdeling B. Avdeling B hadde ansvaret for undervisning av medisinere og farmasøyter.

Hiortdahl satt i eksamenskommisjonen for apotekereksamen fra 1872 til 1918. Fra 1868 til 1912 var han dessuten lærer i kjemi ved Krigsskolen. Han var valgt leder (dekan) for Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet 1887-92, formann i det akademiske kollegium 1890-92 og medlem av kommunestyret i Kristiania fra 1881 til 1896. Da Waage døde i 1900 ble han bestyrer for hele laboratoriet og flyttet inn i professorboligen i universitetshaven.

Hiortdahls forskningsområde var klassisk krystallografi. Han studerte sammenhengen mellom stoffers kjemiske sammensetning og deres ytre krystallform. Han er kjent for å ha opptaget partiell isomorfi blant organiske stoffer. Victor Moritz Goldschmidt sidestilte ham med den berømte tyske krystallograf Paul H. von Groth (1843-1927). Hiortdahl utførte også et stort antall mineralanalyser. I bildet nedenfor er han som foreleser i auditoriet i Frederiksgate 2 (Domus Chemica) i 1910.

Han utgav i 1870 en lærebok i hovedsakelig uorganisk kjemi. Den kom i syv utgaver; den nest siste i 1917 med Ellen Gleditsch som medforfatter og siste utgave i 1928. Flere av utgavene er utgitt som E-bøker av Nasjonalbibliteket.

På 1900-tallet konsentrerte han seg om kjemiens historie og skrev sitt hovedverk Fremstilling av Kemiens Historie i 3 deler som ble utgitt i Videnskabsselskapets skrifter 1906–07 hvor han bl. a. fikk bruk for sine kunnskaper i kinesisk. Han utga også en biografi om Marcelin Pierre Eugène Berthelot i 1907 og om Jöns Jacob Berzelius i 1912. Han har også skrevet om kjemien på bergseminaret i Kongsberg og farmasiens historie. Han tok avskjed 1918 79 år gammel og døde i 1925. Han hadde en sønn, Georg Fredrik (Fritz) Hiortdahl (1873-1941) som var lege og døde ugift. Thorstein Hiortdahl ble etterfulgt i professoratet av Eyvind Bødtker.

I minnetalen i Norsk Kjemisk Selskap, hvor professor Hiortdahl var æresmedlem, skriver Peder Farup: Hiortdahl var en mand med en bestemt karakter og en sterk vilje, paa sin maate en streng mand, men haard var han ikke. Med sitt gode hjerte og lyse smil vandt han vor tillid, og søkte vi ham for at faa raad eller hjælp gav han det saa gjerne, og vi gik fra ham med et godt humør. Og det han sa holdt han, og han lovet ikke mer end det vi fik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.