Faktaboks

Thorstein Veblen
Thorstein Bunde Veblen
Født
30. juli 1857, Cato township, Manitowoc County, Wisconsin, USA
Død
3. august 1929, Palo Alto, California, USA
Virke
Norskamerikansk sosialøkonom og sosiolog
Familie

Foreldre: Farmer og snekker Thomas Andersen Veblen (1818–1906) og Kari Torsteinsdatter Bunde (1825–1907).

Gift 1) 10.4.1888 i Stacyville, Iowa med Ellen May Rolfe (13.5.1859–24.6.1926), datter av kornhandler Charles G. Rolfe og Ellen Sylvia Strong (1830–64), ekteskapet oppløst 1912; 2) 17.6.1914 i Chicago, Illinois med Ann (eg. Anna) Fessenden Bevans f. Bradley (26.12.1877–7.10.1920), datter av Alexander Stuart Bradley (1838–1922) og Harriet Ayer Towle (1842–1935).

Bror av Andrew A. Veblen (1848–1932).

Thorstein Veblen, trolig fra 1920.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Thorstein Veblen var en norskættet amerikansk sosiolog og samfunnsøkonom.

Veblen rettet en kraftig kritikk mot den moderne amerikanske markedsøkonomien, som avsondret eiendomsretten fra produksjonen. Dermed mente han makten havnet hos en grådig bestyrerklasse, the leisure class («den arbeidsfrie klasse»), som fortærte samfunnets rikdommer og etterapet hverandre i statusjakt. Veblens betegnelse på sistnevnte fenomen, conspicuous consumption («prangende forbruk»), har gått inn i det engelske språket som et fast uttrykk. Gjennom disse og andre teorier ble Veblen også en av pionerene innen studiet av forbrukeratferd.

Han var professor ved Stanford University i 1906–1909, Missouri University i 1911–1918 og New School for Social Research i New York i 1918–1922. Veblens originalitet som tenker, hans kritiske analyse av amerikansk samfunn og kultur samt hans personlige særpreg gjorde ham til en outsider i amerikansk universitetsliv.

Veblens viktigste bøker er The Theory of the Leisure Class (1899) og The Theory of Business Enterprise (1904). Senere kom blant andre The Instinct of Workmanship (1914) og Absentee Ownership (1923).

Han stilte seg i utgangspunktet kritisk til den tradisjonelle universitetsøkonomien, som han så på som altfor individrettet og statisk, men han var også en motstander av den marxistiske læren om at historien beveger seg mot et utopisk mål.

Så tidlig som i 1896 arbeidet han for å omdanne økonomifaget til en «vitenskap om økonomiske institusjoners utvikling», og ble dermed en av opphavsmennene til den institusjonalistiske skolen i amerikansk økonomi. Veblen ville legge større vekt på institusjoner og kollektive fenomener. Sosiologien og sosialantropologien ble nødvendige vitenskaper for å forstå økonomien. Tradisjonen i form av nedarvede verdier er med på å forme det økonomiske livet, og denne tradisjonen kan stå i motsetning til de vitenskapelige, instrumentelle sidene ved økonomien.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Odner, Knut. (2005). Thorstein Veblen : forstyrreren av den intellektuelle fred

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg