Thomas Babington Macaulay

Han studerte i Cambridge og ble advokat i 1826. Året før debuterte han som medarbeider i Edinburgh Review med en berømt artikkel om John Milton, det første av en lang rekke historiske og litterære essayer som gav ham ry som forfatter. De utkom samlet i 1843, Critical and Historical Essays.

I sin historieskrivning var Macaulay opptatt av dagliglivets fenomener, og dette preger hans hovedverk, History of England from the Accession of James II (5 bind, 1848–1861). Verket er også farget av hans egen partipolitiske innstilling (whig), men er likevel et storverk. Han hadde den fordel at han kjente det politiske liv innenfra. Alt i 1830 var han blitt parlamentsmedlem, og han spilte en stor rolle ved parlamentsreformen i 1832.

I årene 1834–1838 var Macauley i India som medlem av The East India Companys øverste råd. Han reformerte undervisningen, og som president for lovkommisjonen utarbeidet han en lovkodeks for kolonien. I 1839 ble han igjen medlem av parlamentet. Han var krigsminister i perioden 1839–1841, og i 1846–1847 var han medlem av John Russells regjering som skattmester for hær og flåte. I 1857 ble han utnevnt til peer som Baron Macauley of Rothley og tok sete i overhuset.

Macauleys Letters er utgitt av T. Pinney (6 bind, 1974–1981).

• Storbritannias historie
• Englands historie
• Storbritannias politiske system