Thit Jensen

Jensen er for de fleste dansker kjent som en persona. Hun var medievant, kjapp i replikken og kamplysten og havnet ofte i opphetede diskusjoner med motstandere i pressen. Av samme grunn ble hun ofte hånet og latterliggjort – en lang stripe satiretegninger i danske aviser vitner om dette. De litterære kvalitetene til forfatterskapet blir sjelden fremhevet. De første romanene blir ofte kalt «problemromaner» og leses ofte som ledd i en aktivistisk forfattervirksomhet, snarere enn for sin litterære kvalitet. Hennes sentrale plass i dansk kvinnehistorie skyldes en kombinasjon av aktivisme, personlighet og litterær tyngde – sistnevnte gjelder særlig de historiske romanene hun skrev mot slutten av sitt liv.

Jensen debuterte i 1903 med fortellingen To Søstre, etterfulgt av Familjen Storm (1904), en roman som skildrer det tette båndet og senere bitre oppgjøret med broren, den mer kjente forfatteren Johannes V. Jensen.

Hun fikk tidlig kjenne på hvordan kjønnene ble behandlet forskjellig. Mens Johannes ble sendt på universitetet for å lese medisin, underviste Jensen først sine søsken hjemme i Farsø, for deretter å flytte til København for å jobbe som tjenestepike. Romaner og foredrag skrev hun ved siden av. Moderne kvinneliv, og kvinners stilling i samfunnet, behandles i romaner fra denne tiden, for eksempel Martyrium (1906), Ørkenvandring (1907) og Elskovs Forbandelse (1911). I samme tradisjon skrev hun om Gerd, en typisk kvinne i det tjuende århundret, i Gerd (1918) og Afrodite fra Fuur (1925). Hun hadde suksess med skuespillet Storken (1929), et ledd i hennes kamp for barnebegrensning.

I blant annet Den erotiske Hamster (1919) behandler Jensen moderne ekteskapsproblemer – romanen er utgitt kort tid etter hun ble forlatt av sin mann til fordel for en yngre kvinne. I disse årene skrev hun også de jyske hjemstavnsskildringene Jorden (1915) og Kongen fra Sande (1919) samt Jyske historier (1916) om kvinners rolle i bondesamfunnet. Disse romanene blir ofte fremhevet som litterært sett mer vellykket enn de tidligere romanene.

I 1909 begynte hun å holde foredrag i hele Danmark om «frivilligt moderskab» (et foredrag med samme navn ble utgitt i 1924), og hun mente at moderskapet skulle velges ved hjelp av prevensjon. Det sies at reiseruten kunne spores i ettertid, ut fra nedgangen i fødsler i Danmark. Hennes arbeid med rett til og informasjon om prevensjon, men også andre saker, som gifte kvinners rettsløshet, førte til at hun fikk tilsendt utallige brev, og at hun ofte ble oppsøkt av kvinner med lignende problemer.

Jensen hadde ikke bare innflytelse gjennom foredragsvirksomhet, men grep også til makt gjennom foreningslivet. 1917 var hun medstifter av Københavns husmorforening, og hennes arbeid sies å ha vært en viktig pådriver for endringen av særlig ekteskapslovgivningen i 1924, som sørget for at gifte kvinner kunne bli skilt uten å måtte oppgi rettighetene til barna sine. I 1924 stiftet hun sammen med legen Jonathan Leunbach Foreningen for seksuel oplysning.

Mot slutten av livet skrev hun historiske romaner. Stygge Krumpen (1936) handler om et kvinnekloster på Fyn, som er en lite historisk korrekt, men likevel produktiv myte i denne delen av forfatterskapet. Hennes største historiske verk handler om Valdemar Atterdag (to bind, 1940) og ble både kritisert og hyllet. Andre historiske verk teller Jørgen Lykke (1931), Drotten (1943) og Rigets Arving (1946).

I 1950 utga hun erindringsboken Hvorfra? Hvorhen?, hvor den spiritistiske troen hun fikk fra faren som barn, kommer tydelig frem. Et utvalg av dagbøkenes hennes utkom i 1991, Jeg længes.. (redigert av Jens Andersen).

Jensen var søster av Johannes V. Jensen og vokste opp som den fjerde i en søskenflokk på tolv – hun så med egne øyne hvordan morens kropp ble ødelagt av de mange barnefødslene. Faren var veterinær og lærte henne språk på lik linje med sønnene. Hun var gift én gang, med maleren Gustav Fenger 1912–1918. Hun foretok flere reiser, blant annet til USA og Australia, og hadde to lengre opphold på Island. I 1954 ble hun slått til ridder av Dannebrog, og i 1949 fikk hun Den Kongelige Belønningsmedalje.

• Danmarks litteratur
• Kvinnebevegelsens historie fra første verdenskrig til 1980
• kvinnebevegelsens historie
• tendenslitteratur
• Katti Anker Møller

• Den Store Danske: Thit Jensen
• Dansk Biografisk Leksikon: Thit Jensen
• Dansk Kvindebiografisk Leksikon: Thit Jensen
• Johannes V. Jensen og Thit Jensen museet
• «Frivilligt Moderskab» – kjent tale av Thit Jensen

• Andersen, Jens, Thit – den sidste valkyrie, 1990 (gjenutgitt i 2019)
• Faldborg, Hanne, Thit, 1999
• Borgen, Birgitte, Thit Jensens samfundsengagement, 1976