Theodor von Grotthuss, tysk kjemiker, blant annet kjent som grunnlegger av teorien bak elektrolyse innen elektrokjemi, og den første loven i fotokjemi.

Voltasøylen, et elektrisk batteri bestående av en søyle av plater med sølv og zink atskilt med papp løst i en saltløsning som elektrolytt, konstruert av italieneren Alessandro Volta, ga tilgang på elektrisk strøm i laboratoriet. Grotthuss kunne derved gjøre studier av elektrolyse av vann, syrer og saltløsninger, og kom med en forklaring på hvordan ladningstransporten kunne skje ved elektrolyse. Dette ble publisert i 1805 i Mémoire sur la décomposition de l’eau et des corps, qu’elle tient en dissolution a’ l’aide de l’élecrticite galvanique.

Dette arbeidet danner basis for Grotthussmekanismen for protonhopping.

Grotthuss er også kjent for Grotthuss-Drapers lov (John William Draper) som sier at det er bare absorbert lysenergi som kan gi kjemisk forandring. Grotthuss-Drapers lov har sammen med Stark-Einsteins lov en fundamental betydning innen fotokjemi.

  • Jaselskis, B, Moore, CE, og Smolinsk A von. «Theodor Von Grotthuss (1785–1822) – A trail blazer». Bulletin of History of Chemistry, vol. 32 no. 2, (2007), side 119–128
  • Krikštopaitis, JA. In the Wake of Volta’s Challenge: The Electrolysis Theory of Theodor Grotthuss, 1805

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.