Theodor 1. Laskaris

Theodor giftet seg med Anna, datter av Aleksios 3, i 1199. Etter at svigerfaren ble styrtet i 1203 flyktet Theodor og hans kone til Lilleasia og begynte der å bygge et nytt rike med Nikea som hovedstad. Etter nederlaget til den latinske keiseren Baldvin 1 ved Adrianopel i 1205 ble Theodor utropt til keiser av en forsamling i Nikea. Han ble kronet i mars 1208.

En mengde avtaler og allianser ble inngått og brutt med Nikeas naboer. Det nikenske kongedømmet var truet på alle kanter. I 1211 bekjempet Theodor seldsjukkene, men tapte mot Henrik av Flandern, keiser i det latinske keiserdømmet, oktober samme år og måtte avstå den nordvestlige kysten av Lilleasia til ham. Han fikk riktignok kompensert noe av tapet da han tok Paphlagonia etter David Komnenos' død i 1212.

Theodor giftet seg i 1219 med Yolandas datter Marie, noe som sikret en overenskomst mellom Nikea og det latinske keiserdømmet i Konstantinopel. Han døde i 1221 og ble gravlagt i Hyakinthos-klosteret i Nikea.

Det nikenske keiserdømmet var det som til sist klarte å gjenerobre Konstantinopel i 1261 og dermed reetablere et bysantinsk rike i Konstantinopel uten latinske herskere.

• Keiserdømmet Nikea
• etterfølgerstatene
• Bysants
• keisere i Det bysantinske riket

• Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.
• Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.
• Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.
• Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.