The Lake Poets

The Lake Poets, også kalt the Lake School eller the Lakists, er en fellesbetegnelse for de romantiske dikterne William Wordsworth, Samuel Taylor Coleridge og Robert Southey.

De ble kalt Lake Poets fordi alle bodde i Lake District i Nordvest-England fra cirka 1800, og gjerne brukte landskapet rundt sjøene som materiale for sin diktning, om enn på forskjellig måte. De hadde en sterk naturfølelse til felles, og etter motstandernes mening også en sterk naivitet, men var ellers nokså ulike. Coleridge bodde der rett nok bare i fire år, mens Southey ble i førti, og Wordsworth – som var født i regionen – i femti. Uttrykket Lake School ble opprinnelig brukt nedsettende, men er nå nøytralt, om enn like misvisende, siden de aldri dannet noen litterær skole eller retning.

I tillegg til disse tre dikterne var andre kulturpersoner aktive i vennesirkelen, ikke minst Dorothy Wordsworth som skrev dagbøker som inspirerte broren. Og dessuten søskenparet Mary og Charles Lamb, og mange andre som kom på besøk.

Husene de bodde i er gjerne museum i dag, og får mange turister hvert år. I Dove Cottage i Grasmere bodde først William og Dorothy Wordsworth, og senere Thomas de Quincey. Mens Rydal Mount var Wordsworths hjem til han døde i 1850. Greta Hall, Keswick, huset først Coleridge, og ble så overtatt av svogeren Robert Southey. De to dikterne hadde giftet seg med hver sin søster, Sara og Edith Fricker. Forfatteren og oversetteren Sara Coleridge (1802–1852) var datter av Sara og Samuel, og født i Greta Hall.

Både da og senere har diktere så vel som turister valfartet til området for å se hva som inspirerte The Lake Poets i første halvdel av 1800-tallet.