Den amerikanske grunnloven (1787) og Den norske grunnloven (1814) er ikke verdens eldste grunnlover som er i bruk. The Great Binding Law of Peace (onondaga. kayȧneñ̇hsä̇ˀkó̇na) til haudenosaunee-konføderasjonen er ikke bare betydelig eldre, men har hatt innflytelse på Den amerikanske grunnloven og dermed indirekte betydning for Den norske grunnloven. Sannsynligvis verdens eldste fungerende demokrati praktiseres i tradisjonelle ”Long House”, på noen få uavhengige reservater, til haudenosaunee-konføderasjonen i den nordøstlige delen av Nord-Amerika.

Haudenosaunee-konføderasjonen og andre amerikanske urfolks betydning for de amerikanske grunnlovsfedrene og Den amerikanske grunnloven er offisielt anerkjent av Den amerikanske kongressen i 1988 i ”Concurrent Resolution 331”. Her står det at George Washington og Benjamin Franklin beundret det politiske systemet til haudenosaunee-konføderasjonen. Mange av dets demokratiske prinsipper ble derfor innlemmet i den amerikanske konstitusjonen. Vi vet at det var kontakt gjennom råd og møter mellom de amerikanske kolonistene og haudenosaunee-konføderasjonen i årene før den amerikanske revolusjonen. I 1754 reiste Thomas Jefferson og Benjamin Franklin til haudenosaunee for å diskutere konføderasjonens politiske filosofi og regjeringsform.

Haudenosaunee-konføderasjonen – bedre kjent som irokeser-konføderasjonen – består av seks uavhengige nasjoner: cayuga, mohawk, oneida, onondaga, seneca og tuscarora. Blant mange andre urfolk-konføderasjoner ble haudenosaunee den mektigste i det koloniale Nord-Amerika. Vi vet ikke hvor gammel The Great Binding Law of Peace er, men europeiske ”oppdagelsesreisende” og jesuittmisjonærer bekrefter haudenosaunee-konføderasjonens eksistens og grunnlov lenge før den europeiske invasjonen på begynnelsen av1600-tallet. Enkelte forskere hevder at konstitusjonen ble til 1142 e.kr., men ifølge haudenosaunee er den atskillig eldre. Den blir overført og resitert på irokesiske språk av spesialister i "Long House" ved hjelp av det tradisjonelle mnemiske hjelpemiddel wampum.

Den amerikanske grunnloven av 1787 og Den norske grunnloven av 1814 har flere juridisk prinsipper til felles med The Great Binding Law of Peace. Dette er maktfordelingsprinsippet (den utøvende makt, den lovgivende makten og den dømmende makt), folkesuvereniteten, likhet for loven og enkelte grunnleggende menneskelige rettigheter. The Great Binding Law of Peace er imidlertid mer liberal.

The Great Binding Law of Peace er en overnasjonal konstitusjon. Alle uansett kjønn, etnisitet, religion og kultur har de samme juridiske rettighetene. Sivile (borgerlige) rettigheter er dermed garantert. Haudenosaunee politiske system kan bli kategorisert som et egalitært demokrati med fordeling av ressurser, noe som er viktig for å styrke politisk og sosial likhet. The Great Binding Law of Peace har et juridisk naturbegrep hvor det er stadfestet respekt for naturen og dyr og en fornuftig forvaltning av naturressurser.

Ifølge Gudmund Hernes har “demokratiske institusjoner to formål: å konsentrere makt for å virkeliggjøre flertallets interesser, og å kontrollere makt slik at den ikke brukes mot folket eller mindretallets rettigheter”. The Great Binding Law of Peace formulerer nettopp disse prinsippene i det som ble et demokratisk konsensussystem. Etter en fastlagt prosedyre blir politiske og juridiske saker diskutert mellom klanene og nasjonene i råd på lokalt nivå før avgjørelsen blir enstemmig vedtatt av de 50 representantene (hoyane) i konføderasjonsrådet. Det er kvinner innenfor det matrilineære klansystemet, dvs. klanmødrene,  som utnevner og samarbeider med de 50 utvalgte mannlige hoyane. The Great Binding Law of Peace har et juridisk-politisk maktfordelingsprinsipp dvs. et ”checks and balance” system, med vetorett. Når en avgjørelse fra rådet har blitt vedtatt må den støttes av alle delegatene. Det er ikke valg, men folkesuvereniteten er sikret ved at befolkningen kan kontrollere de politiske prosessene gjennom ”checks and balance” systemet. Det er et prinsipp om politisk ansvarlighet som sørger for at de nøye utvalgte –etter en bestemt protokoll – og kvalifiserte representantene følger interessene til fellesskapet og hvor det er direkte medvirkning mellom politikerne og borgerne for lovgivning og implementering. The Great Binding Law of Peace betoner at representantene må fremme spesielt viktige saker til folket for debatt. Folket kan kreve riksrett, fremme anklager om forræderi og lover til det konfødererte rådet og fjerne hoyane. Det konfødererte rådet er således avhengig av folkets vilje.

Gresk og romersk politisk filosofi fra antikken, Magna Carta, opplysningstidens filosofi har hatt innflytelse på Den amerikanske og Den norske grunnloven. De politiske idealene, Hellas og Roma, fra antikken hadde imidlertid begrensede demokratier. Det er også et paradoks at det var ingen demokratiske institusjoner, men (absolutte) monarkier og republikanske oligarkier (unntagen Island) i Europa da europeerne koloniserte Amerika. Basert på antropologen Lewis Henry Morgans feltarbeid og monografi Ancient Society: Researches in the Lines of Human Progress from Savagery through Barbarism to Civilisation (1877), har Karl Marx i The Ethnological Notebooks of Karl Marx (“Die ethnologischen Exzerpthefte” (1880–1882)) og Friedrich Engels i The Origin of the Family, Private Property and the State (“Der Ursprung der Familie, des Privateigenthums und des Staats” (1884)) anerkjent haudenosaunee-konføderasjonens demokratiske system og The Great Binding Law of Peace som grunnlov.

  • Bagley, Carol L. and Jo Ann Ruckman. Iroquois Contributions to Modern Democracy and Communism. American Indian Culture and Research Journal 7:2 (1983).53-72.
  • Grinde, Donald A. Iroquois Political Theory and the Roots of American Democracy. 227-280. Lyons, Oren R. and John Mohawk (eds.). Exiled in the Land of the Free: Democracy, Indian Nations & the U.S. Constitution. Clear Light Publishers. Santa Fe. 1992.
  • Lyons, Oren R. og John C. Mohawk (red.). Exiled in the Land of the Free: Democracy, Indian Nations & the U.S. Constitution. Clear Light Publishers. Santa Fe. 1992.
  • Pharo, Lars Kirkhusmo. The Concepts of Human Dignity in The Moral Philosophies of Indigenous People of the Americas. Cambridge Handbook for Human Dignity Historical Traditions, Philosophical Interpretations, Legal Implementation and Contemporary Challenges. Ed. by M. Düwell, J. Braarvig, R. Brownsword, D. Mieth. Cambridge University Press. 2014.
  • Pharo, Lars Kirkhusmo. Prinsipper om politisk frihet i konstitusjoner til amerikanske urfolk. Svein Harald Gullbekk, (red.) Ja, vi elsker frihet. Dreyer forlag. 2014. 
  • Schaaf, Gregory. The U.S. Constitution and the Great Law of Peace: A Comparison of Two Founding Documents. Center for Indigenous Arts & Cultures. 2004.
  • Venables, Robert W. American Indian Influences on the America of the Founding Fathers. 73-124. Lyons, Oren R. and John C. Mohawk (eds.). Exiled in the Land of the Free: Democracy, Indian Nations & the U.S. Constitution. Clear Light Publishers. Santa Fe. 1992.
  • Weatherford, Jack. Indian Givers: How Native Americans Transformed the World. Broadway. 2010.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.