The Grateful Dead, amerikansk rockegruppe dannet i San Francisco 1965, først under navnet The Warlocks, med Jerry Garcia (1942-95), gitar og sang, Bob Weir (f. 1947), gitar og sang, Phil Lesh (f. 1940), bass og sang, Ron «Pigpen» McKernan (1945-73), keyboards, og Bill Kreutzmann (f. 1947), trommer. The Grateful Dead var et av verdens mest populære liveband, men solgte aldri mange plater i Europa. De begynte med å spille en blanding av folkrock, psykedelisk rock og blues, prøvde seg på improvisert musikk med klanger fra jazz og elektronika, oppdaget for alvor countrymusikken i 1970 og ble etter hvert en smeltedigel for amerikansk musikk. På konsertene forlenget de både egne sanger og coverversjoner med lange, improviserte partier som gled over i temaer fra andre låter. Fansen, som ble kalt Deadheads, var berømte for sin trofasthet og fulgte gjerne gruppa på turné. Men både blant tilhengerne og innad i gruppa ble det brukt mye narkotika, og rusmisbruk krevde livet til hele tre av medlemmene: Garcia, McKernan og keyboardisten Brent Mydland (1952-90).

Etter debutalbumet The Grateful Dead (1967) ble bandet utvidet med en ekstra trommeslager, Mickey Hart (f. 1943). Anthem Of The Sun (1968) og Aoxomoxoa (1969) er eksperimentelle psykedeliaplater som det tok månedsvis å lage. Foran førstnevnte fikk bandet en ekstra keyboardist, Tom Constanten. Han sluttet imidlertid etter Live Dead (1969). To countryrockalbum fra 1970, Workingman's Dead og American Beauty, er blant The Grateful Deads mest solgte plater. Hart sluttet foran livealbumet Grateful Dead (1971). Ekteparet Keith (keyboards) og Donna Godchaux (koring) var medlemmer til de ble erstattet av Mydland i 1979. Etter livealbumet Europe '72 fikk McKernan sparken pga alkoholisme.

Mickey Hart vendte tilbake til bandet etter Wake Of The Flood (1973) og From The Mars Hotel (1974). De fikk stort sett bare dårlig kritikk for albumene Blues for Allah (1975), Terrapin Station (1977), Shakedown Street (1978) og Go To Heaven (1980). Men The Grateful Dead var en stor konsertattraksjon og turnerte seks måneder i året: De spilte for en halv million på Woodstock-festivalen (1969) og Watkins Glen-festivalen (1973), og holdt tre konserter ved Kheopspyramiden i Egypt 1978. Det kommersielle albumet In The Dark (1987) ble både en kritiker- og salgssuksess, og ga The Grateful Dead deres eneste store hit, Touch Of Grey (Topp 10 i USA). Men kritikerne var negative til livealbumet de laget med Bob Dylan, Dylan & The Dead (1989), og studioalbumet Built To Last (1989). Vince Welnick spilte keyboards de siste årene, mellom Mydlands og Garcias død.

The Grateful Dead ble offisielt oppløst i desember 1995, fire måneder etter at Garcia døde. Weir, Lesh, Hart og bl.a. Bruce Hornsby (som hadde vikariert på keyboards i 1990) spilte i 1998 noen konserter under navnet The Other Ones. I 2002 holdt Weir, Lesh, Hart og Kreutzmann to konserter under navnet The Dead, som med fire andre musikere dro på lange turneer i 2003-04. De holdt også noen konserter i 2008-09. Gjennom hele karrieren drev medlemmene også med andre prosjekter, dels som soloartister, dels i ulike gruppesammenhenger. Garcia spilte bl.a. steelgitar i countryrockbandet New Riders of the Purple Sage og banjo i bluegrassbandet Old And In The Way. Både han, Weir og Hart laget en rekke soloplater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.