FA-cupen

En mandag kveld i 1863 møttes representanter fra tolv engelske klubber i London og stiftet Football Association, ofte forkortet til FA. Det var tidenes første fotballforbund, og de vedtok et sett regler som de håpet alle klubbene i landet kunne enes om.

FAs leder Charles Alcock foreslo i 1871 å lage en turnering for alle lagene i forbundet, og 15 lag ble med det første året. Alcock var selv kaptein for vinnerlaget Wanderers FC, som slo Royal Engineers foran 2000 tilskuere på Kennington Oval 18. mars 1872. Målet ble scoret av Morton Betts, som da spilte under pseudonymet AH Chequers.

Turneringen vokste snart i popularitet og var viktig for å etablere FA som den dominerende organisasjonen i engelsk fotball. I sesongen 1888–1889 var 32 lag med i selve turneringen, men de måtte for første gang også innføre regionale kvalifiseringsrunder. Flere tilskuere så kampene, noe som også var bra for klubbenes økonomi. Bury hadde en gjeld på 1230 pund, før de vant finalen i 1900 foran 68 945 tilskuere på Crystal Palace. Etter å ha fått sin andel av inntektene, var gjelden slettet, og de hadde 1320 pund i klubbkassa.

Året etter spilte Tottenham mot Sheffield United i finalen, foran rekordmange 110 820 tilskuere. Kampen endte uavgjort, men Tottenham vant omkampen. De spilte da i Southern League og er fortsatt det eneste laget som har vunnet FA-cupen uten å ha spilt i Football League.

I 1914 var kong Georg 5. til stede på finalen mellom Burnley og Liverpool, som den første monarken. Siden har én eller flere representanter for kongefamilien som regel vært tilstede. Dronning Elizabeth 2. var til stede som dronning for første gang i 1953.

I 1923 spilte Bolton og West Ham finalen på nyåpnede Wembley, med kong Georg 5. på tribunen. Det var den første fotballkampen som ble spilt på det nye stadionet, og selv om det var plass til 127 000 tilskuere, var interessen langt større. Man regner at rundt 300 000 tilskuere kom seg inn på stadion, og titusenvis ble presset ut på banen. Kampen ble utsatt, mens politi på hester prøvde å rydde gressmatta. En grå politihest ved navn Billy var ekstra synlig på bildene i etterkant, og finalen har siden gått under navnet «White Horse Final». 45 minutter senere enn planlagt kunne kampen begynne, med tilskuere stående tett opp til banen. Bolton vant kampen 2–0.

Finalen i 1956 huskes også spesielt godt, på grunn av Manchester Citys keeper, den tidligere tyske krigsfangen Bert Trautmann. Trautmann skadet nakken i en duell med Birminghams Peter Murphy, et kvarter før slutt. Blant annet fordi innbytter-regelen på denne tiden enda ikke var innført, trosset Trautmann smertene og spilte videre. Han mottok vinnermedaljen fra dronning Elizabeth 2. med store smerter. Senere viste røntgenbilder at han hadde brukket en nakkevirvel og var heldig som overlevde.

En av tidenes største fotballtragedier skjedde også i forbindelse med en kamp i FA-cupen. Liverpool og Nottingham Forest møttes i semifinalen i 1989 på Hillsborough da altfor mange tilskuere ble sluppet inn på en av tribunene. På den tiden hadde engelsk fotball problemer med fotballvold og hadde gjerder som skulle hindre at tilskuere gikk ut på banen. Gjerdene hindret også supporterne i å komme vekk fra trengselen, og mange døde av oksygenmangel inne i folkemengden. I alt 97 mennesker døde den dagen, eller som følge av skadene i etterkant.

Turneringens status er fortsatt høy, og den er fortsatt verdens mest kjente nasjonale cupturnering i fotball. Pengesummene som tildeles klubbene for å delta i Premier League, gjør riktignok at ligaen er viktigere for de store klubbene. Blant lagene i de lavere ligaer kan FA-cupen fortsatt være en mulighet til sjelden oppmerksomhet på nasjonalt og internasjonalt nivå. Pengepremier for å gå videre til de forskjellige cuprundene og muligheter for betaling for TV-visning, gjør at det også kan være viktig økonomisk for de mindre klubbene å gjøre det bra i FA-cupen.

Antall lag som deltar i FA-cupen har variert opp gjennom årene. Det steg gradvis fra 15 lag første gang cupen ble arrangert, fram til at 656 deltagerlag i 1921–1922. Etter det har FA begrenset antall lag som har deltatt, litt avhengig av hvordan seriesystemet har vært organisert. Det høyeste antall lag som har vært med, er 763 i 2011–2012. I 2023–2024 var 732 lag med.

Det er ikke noen seeding når det gjelder hvilke lag som møtes, kun trekning. Men lag fra de forskjellige nivåene i seriesystemene kommer med i forskjellige runder. Det begynner med en ekstra innledende runde med lag fra nivå 8 og 9, og eventuelt noen fra nivå 10, om noen lag fra nivå 9 ikke oppfyller kravene om tribunekapasitet. Det er så nok en innledende runde, før det er ytterlige fire kvalifiseringsrunder, hvor stadig flere lag kommer til. Først i den første ordinære runden kommer lag fra nivå 3 og 4 med, mens lag fra Premier League og Championship kommer med i den tredje ordinære runden.

Med alle ordinære, kvalifiserings- og innledende runder er det i alt 14 runder i FA-cupen.

Arsenal FC har flest titler med 13 turneringsseirer, hvorav syv kom under Arsène Wenger, den mestvinnende manageren i turneringens historie. To ganger har det forekommet at et lag har vunnet tre ganger på rad – den nå nedlagte klubben Wanderers (1876–1878) og Blackburn Rovers (1884–1886). Fulham har rekorden med flest spilte kamper for å vinne turneringen, tolv kamper i løpet av seks runder i 1975. Leicester City har vært i finalen hele fire ganger uten å ha vunnet.

Vinneren av turneringen får automatisk en plass i gruppespillet i Europaligaen påfølgende sesong samt en plass i «The FA Community Shield»-kampen (tidligere The Charity Shield) mot vinneren av sist sesongs Premier League.

Regjerende mester er Manchester City etter 2–1-seier mot Manchester United i 2023.

Det originale trofeet fra 1871 ble stjålet fra en skobutikk i 1895 og er aldri blitt funnet igjen. Over 60 år senere innrømmet den 80 år gamle yrkeskriminelle Wiliam Shillock at han hadde stjålet trofeet og at det ble smeltet om til mynter. Hans påstander kunne ikke bekreftes av politiet, og de henla saken.

Aston Villa hadde ansvar for det opprinnelige trofeet og måtte betale 25 pund for å få laget en ny pokal. I 1911 ble trofeet gitt bort til FAs mangeårige sjef Lord Arthur Kinnaird. Kinnaird døde i 1923, og det var i familiens eie til 2005. Det ble da lagt ut på auksjon, og kjøpt av David Gold, som på den tiden eide Birmingham City. Gold betalte 420 000 pund for trofeet, som da var en rekord for sportstrofeer. I 2020 ble trofeet solgt videre til Manchester Citys eier, Mansour bin Zayed Al Nahyan, visepresidenten i De forente arabiske emirater. Mansour ga 760 000 pund for trofeet, og det står nå på National Football Museum i Manchester.

Det nåværende trofeet ble tegnet og laget i 1911 av gullsmedfirmaet Fattorini & Sons fra Bradford. For å sikre originalen mot slitasje, ble det laget en ny replika av trofeet i 1992 og enda en ny i 2014.

Etter finalen får det vinnende laget utdelt trofeet i en seremoni på stadion. Før dette skjer skal navnet på vinnerklubben graveres inn på trofeets base, så inngravereren har omtrent fem minutter på seg til å utføre jobben. Den vinnende klubben får beholde trofeet frem til 1. mars året etter da det må leveres tilbake til FA igjen.

Det er blitt arrangert en engelsk/britisk kvinnecup siden 1970–1971-sesongen, først under navnet Mitre Challenge Trophy. Denne cupen, som også besto av lag fra Skottland og Wales, ble arrangert av Women's Football League Association, som sto utenfor The Football Association. Da FA overtok organiseringen av engelsk kvinnefotball i 1993–1994, ble navnet endret til det nåværende, The FA Women’s Cup.

Lagene i FA Women's Super League og FA Women's Championship kommer inn i turneringen når det gjenstår fem runder.

Southampton vant åtte av de elleve første finalene fra 1971 til 1981, men, i likhet med herrene, har Arsenal vunnet cupen flest ganger med 14 triumfer.

Regjerende mester er Chelsea etter seier 1–0 over Manchester United i 2023.

• fotball
• engelske cupfinaler i fotball
• engelsk fotball

• FA-cupens offisielle nettside