Som en følge av manglende gjensidig forståelse og aksjoner fra begge parter, var altså spenningen mellom kolonistene og London igjen stigende på begynnelsen fra 1771. Britene så med bekymring på at Sons of Liberty, de amerikanske patriotene, gjenoppstod. De var etablert i koloniene fra 1765 og gikk i dvale etter opphevelsen av stempelloven. Sons of Liberty fantes i de fleste koloniene, og engasjerte seg sterkt for å sikre kolonistenes rettigheter. De holdt også nær kontakt med hverandre. Tidlig i 1771 tok Samuel Adams, som hadde spilt en sentral rolle i kampen mot te- og stempelloven så vel som Townshend-lovene, initiativet til å etablere de såkalte korrespondansekomiteene, Committees of Correspondence, for å samordne motstanden mot britene, først mellom byene i Massachusetts og kort tid etter også i de andre koloniene.
Adams var uttalt anti-britisk og en kompromissløs forkjemper for kolonienes rettigheter, og blant de første som så for seg uavhengighet for koloniene. Han gjorde en iherdig innsats for å opprettholde spenningsnivået som fulgte av parlamentets lovgivning og kolonistenes oppfatning av den. Han fikk, om enn ufrivillig, støtte av guvernøren for Massachusetts, Francis Bernard, og lederen for Høyesterett i kolonien, Thomas Hutchinson, som skulle etterfølge Bernard som guvernør. Polemikken mellom partene, primært drevet frem av Adams og hans nære allierte, foregikk i to av Bostons aviser, og i koloniens lovgivende forsamling.
I juni 1773 spilte Adams og hans medsammensvorne ut sitt sterkeste kort. Et halvt år tidligere hadde Benjamin Franklin, kolonien Massachusetts' utsending i London, fått tak i en rekke brev som Hutchinson, Bernard og flere andre hadde sent til et medlem av den britiske regjeringen, Thomas Whately. Brevene hadde Franklin deretter oversendt til en av Adams medarbeidere, Thomas Cushing. Hvordan Franklin fikk tak i brevene, vet historikerne fortsatt ikke.
Franklin ba i sitt følgeskriv Cushing om å holde brevene hemmelige. Cushing og Adams fant imidlertid at brevene var så avslørende for Hutchinsons og hans medarbeideres holdninger til kolonistene at de ikke ville la muligheten til å henge dem ut gå fra seg. Brevene var skrevet i en nedlatende tone, og karakteriserte kolonistene som «uvitende» og «uforstandige», og ikke i stand til å styre seg selv. Adams og Cushing fikk følge av mange når de ga uttrykk for at Hutchinsons utsagn var å betrakte som forræderi mot dem han som guvernør var satt til å styre. Offentliggjørelsen av brevene var som å helle olje på glørne.
Kommentarer (2)
skrev Finn Erik Karlsen
svarte Hallvard Notaker
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.