Da James Justinian Morier (cirka 1785 – 1849) i 1824 ga ut The Adventures of Hajji Baba of Ispahan hadde han allerede flere andre utgivelser bak seg basert på opphold og reiser i regionen som britisk diplomat. Boken om Hajji Baba har fått stor oppmerksomhet for sine realistiske skildringer av samfunn, folkeliv, taleformer, omgang ved hoffet og så videre. Boken har vært gitt ut i en rekke opplag og er oversatt blant annet til persisk, tysk og fransk.
Forordet i enkelte utgivelser forteller leseren at boken er en oversettelse til engelsk av en persisk dagbok. Dagboken, står det, skal Morier ha fått av en persisk embetsmann som takk for at Morier reddet hans liv. Tatt bokstavelig skal man dermed forstå Morier som oversetteren av en persisk dagbok som beskriver et virkelig livsløp – og ikke som forfatteren av en roman. Historien om Hajji Baba fortelles også i første person entall. Det kan synes som om Morier ville gi romanen falsk autentisitet ved å knytte forfatterskapet til en innfødt i det samfunnet som beskrives (Amanat). Et annet omstridt tema er beskyldninger om at bokens bipersoner er beskrevet basert på virkelige personer. Dette benektet Morier.
Også bokens fremstilling av persere og samfunnet handlingen foregår i har vært kritisert. Hovedpersonen Hajji Baba beskrives som en umoralsk og selvsentrert opportunist. Samfunnet skildres som hardt og urettferdig med politiske og religiøse ledere som er inkompetente og uærlige. De negative sidene ved personer og samfunn kan synes overdrevne og ubalanserte.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.