The Adventures of Hajji Baba of Ispahan

The Adventures of Hajji Baba of Ispahan, roman skrevet av James Justinian Morier, utgitt på engelsk, men har i en fri persisk oversettelse fått en plass i Irans litteraturhistorie.

Romanen om det eventyrlige livet til den usympatiske Hajji Baba er en omstridt suksess. Fortellingens implisitte samfunnskritikk ga støtet til en svært fri oversettelse som ga boken en plass i Irans litteraturhistorie. 

Som tittelen forteller oss er bokens hovedperson Hajji Baba fra Esfahan. Tidlig i livet forlater han Esfahan sammen med en handelsmann. Boken handler om hans mange opp- og nedturer i livet og tar med leseren på en eventyrlig reise på kryss og tvers i regionen. Hajji Baba møter personer fra alle samfunnslag og prøver seg blant annet som tobakksselger, landeveisrøver, omvandrende dervisj, legeassistent og mulla. Han viser stor tilpasningsdyktighet, men er også skruppelløs og ofte uærlig. Den overordnede rammefortellingen om hans liv inkorporer også en rekke enkeltfortellinger.

Da James Justinian Morier (ca. 1785 – 1849) i 1824 ga ut The Adventures of Hajji Baba of Ispahan hadde han allerede flere andre utgivelser bak seg basert på opphold og reiser i regionen som britisk diplomat. Boken om Hajji Baba har fått stor oppmerksomhet for sine realistiske skildringer av samfunn, folkeliv, taleformer, omgang ved hoffet osv. Boken har vært gitt ut i en rekke opplag og er oversatt blant annet til persisk, tysk og fransk.

Forordet i enkelte utgivelser forteller leseren at boken er en oversettelse til engelsk av en persisk dagbok. Dagboken, står det, skal Morier ha fått av en persisk embetsmann som takk for at Morier reddet hans liv. Tatt bokstavelig skal man dermed forstå Morier som oversetteren av en persisk dagbok som beskriver et virkelig livsløp – og ikke som forfatteren av en roman. Historien om Hajji Baba fortelles også i første person entall. Det kan synes som om Morier ville gi romanen falsk autensitet ved å knytte forfatterskapet til en innfødt i det samfunnet som beskrives (Amanat). Et annet omstridt tema er beskyldninger om at bokens bipersoner er beskrevet basert på virkelige personer. Dette benektet Morier.

Også bokens fremstilling av persere og samfunnet handlingen foregår i har vært kritisert. Hovedpersonen Hajji Baba beskrives som en umoralsk og selvsentrert opportunist. Samfunnet skildres som hardt og urettferdig med politiske og religiøse ledere som er inkompetente og uærlige. De negative sidene ved personer og samfunn kan synes overdrevne og ubalanserte.

Man kan anta at det er bokens implisitte samfunnskritikk som førte til at den ble oversatt til persisk av Mirza Habib Esfahani (døde 1893 eller 1894). Mirza Habib var en politisk engasjert dikter, sakprosaforfatter og oversetter. Som en følge av opposisjon mot den politiske og religiøse eliten levde han lenge i eksil i Tyrkia. På persisk ble boken gitt ut i 1905 under tittelen Sargozasht-e Hajji Baba-ye Esfahani.

Habib Esfahanis oversettelse av Hajji Baba of Ispahan er fri. Han utelot deler av teksten. Andre steder har han lagt til for eksempel talemåter fra dagliglivet eller koransitater. Det har blitt hevdet at oversettelsen er bedre enn originalen.

Kamshad hevder at oversettelsen av Hajji Baba med sitt kritiske syn på persere og på samfunnet, var med på å vekke folk politisk og satte sitt preg på landets utvikling frem mot Grunnlovsrevolusjonen (1905-11). Oversettelsen godt mottatt blant skribenter og kritikere. Den innflytelsesrike og respekterte literaten Mohammad-Taqi Bahar roste boken og sammenlignet den med Sheikh Mosharref od-din Sa'dis Golistân som er et meget høyt skattet klassisk stilistisk forbilde i den iranske litteraturen. Det fins en rekke persiskspråklige omtaler av boka, se for eksempel bibliografien i artikkelen av Amanat. Dette taler om bokas betydning i Iran. Det har blitt fremhevet at den introduserte en moderne og sosialkritisk skrivestil. Under Reza Shaha Pahlavi (Irans konge 1925-41) ble boken forbudt fordi den ”la frem et fiendtlig og falskt bilde av nasjonen” (Amanat).

Morier skrev en oppfølger som het Hajji Baba in England.

Amanat, Abbas. "Hajji Baba of Ispahan". Artikkel opprinnelig publisert 15.12.2003 på http://www.iranicaonline.org/ (Encyclopædia Iranica). Kritiserer bokas orientalistiske syn på persere.

Kamshad, Hassan. Modern Persian Prose Literature. Cambridge, 1966. Sidene 21 - 27. Har et særlig fokus på oversettelsen til persisk og dens betydning.

Morier, James Justinian. A Journey Through Persia, Armenia and Asia Minor to Constantinople in the Years 1808 and 1809. London, 1812.

Morier, James Justinian. A Second Journey Through Persia, Armenia and Asia Minor to Constantinople, 1810 – 1816. London, 1816.

Morier, James Justinian. The Adventures of Hajji Baba of Ispahan in England. London, 1828.

 

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.