Hanuman svelger Phra Rams paviiljong
Hanuman svelger Phra Rams paviljong. Veggmaleri i Wat Phra Kaeo, Smaragdbuddhaens tempel, i Bangkok. Scenen er fra Thailands nasjonalepos Ramakien, som har betydelig innflytelse på Thailands litteratur, kunst og teater.

Thailands litteratur omhandler litteratur skrevet først og fremst på thai både i Thailand og i utlandet.

Selv om thai-alfabetet går tilbake til 1293, er det forholdsvis få litterære verker fra tiden før 1767 som har overlevd. Den skrevne litteraturen var nært knyttet til hoffet og kongens person, og da myanmarerne brente Ayutthaya dette året, gikk de fleste litterære verker tapt.

Thailendingenes foretrukne litterære form har lenge vært poesien, og nesten all litteratur frem til 1900-tallet er på vers. Det finnes en lang rekke verseformer som er bundet av kompliserte metriske regler. I løpet av 1900-tallet har lyrikkens betydning sunket.

Utover skjønnlitteraturen finnes det i templene en rekke tradisjonelle håndbøker om sykdommer og plantemedisin, astrologi, diktekunst og så videre, og dessuten en enorm mengde buddhistiske skrifter. De fleste av disse er kopier av pali-kanon, og ikke originale verker.

Thailand har dessuten en rik muntlig tradisjon med eventyr og sagn, og mange folkesanger.

Litteratur før 1767

Fra Sukhothai-perioden (1250–1350) er det kun Traiphumkhata, et religiøst verk som beskriver tilværelsen i himmel og helvete, som har overlevd, sammen med noen historiske verker fra Nord-Thailand. Til denne perioden regnes også Panjatcadog (De femti jataka), som er lokale fortellinger i jataka-form.

Fra Ayutthaya-perioden (1350–1767) stammer det episke verket Yuan paj (Nordthailendernes nederlag), og Mahachat, en utgave av Vessantara jataka. Mest berømt er imidlertid det anonyme verket Phra Lo, bygd over et Romeo og Julie-motiv, og kjærlighetsdiktene (Kham Suan) til forfatteren Si Prat (1653-1683), som regnes for noe av det ypperste i thai-litteraturen. Thammathibet (1715-1746) skrev en rekke båtsanger (Kab He Rya) som er meget populære.

Litteratur på 1800- og 1900-tallet

I første halvdel av 1800-tallet var det en meget livlig litterær aktivitet, med forfatteren Sunthon Phu (1786-1855) som den sentrale skikkelsen. Han skrev blant annet eventyrromanene Phra Aphajmani og Sangthong og en rekke reise- og kjærlighetsdikt, de såkalte nirat. Under kong Rama 2 kom det gamle eposet Khun Chang Khun Phaen i litterær utgave. Thailands litteratur har spesielt vært påvirket av indiske forbilder, og blant annet finnes Ramakien, etter Valmikis Ramayana, i flere litterære og folkelige versjoner.

På 1800-tallet ble det dessuten oversatt en rekke litterære verker fra andre land som ble meget populære. Her kan nevnes Inao fra det javanesiske Panji-eposet, Nang Tantrai fra Tusen og én natt, og Sam Kok fra den kinesiske originalen De tre kongedømmer. Kong Rama 6 var meget produktiv og er kjent for sine oversettelser av blant annet Shakespeare og for sine nasjonalistiske skuespill og essayer.

Den moderne litteraturen i Thailand er preget av romanforfattere, skjønt den beste prosaen er skrevet i novelleform. Her kan blant annet nevnes Yakob (1907-1956, egentlig Chote Praepan), Kulap Saipradit (1905-1974), Kukrit Pramoj (1911-1995), Akatdamkoeng Raphiphat (1905-1932), Sot Kuramarohit, Dokmaisod (1905-1963) og Maj Myangdoem (romaner) og Manat Chanyong (1907-1965), O. Udakon (1924-1951), Witayakorn Chiengkul, Khamsing Sinok (født 1930) og Seni Saowaphong (1918-2014) (i første rekke noveller). Thailands fremste lyriker på 1900-tallet var Angkarn Kalajanapong (1926-2005).

1950- og 1960-årene var preget av streng sensur. I slutten av 1960-årene skjedde en radikalisering med fremvekst av en protestlitteratur. Viktigst av forfatterne her er Chit Phumisak (1930-1966), men også lyrikeren og feministen Chiranan Pitpreecha (født 1955) kan nevnes, som var en kjent studentaktivist under demonstrasjonene i 1973, men flyktet som mange andre forfattere og studenter til jungelen etter militærkuppet i 1976. Etter avradikaliseringen i 1980-årene har det foregått en litterær eksperimentering i flere retninger, ikke minst påvirket av de store økonomiske og sosiale endringene som skjedde på 1980- og 1990-tallet.

Litteratur på 2000-tallet

Blant dagens forfattere er Chart Korbjitti (født 1954), lyrikerne Angkarn Chanthathip og Saksiri Misomsuep (født 1957), Veeraporn Nitiprapha (født 1962), Duanwad Pimwana (født 1969), Pitchaya Sudbanthad, Prabda Yoon (født 1973) og Rattawut Lapcharoensap (født 1979). Noen av deres verker finnes også i engelsk oversettelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg