Thabo Mvuyelwa Mbeki

Faktaboks

Thabo Mvuyelwa Mbeki
født:
18. juni 1942, Idutywa, Transkei, Sør-Afrika
Mbeki var Sør-Afrikas president fra 1999 til 2008. På bildet taler han på World Economic Forum i 2002.
Av /World Economic Forum.
Lisens: CC BY SA 2.0

Thabo Mvuyelwa Mbeki er en sørafrikansk studentaktivist, motstandsmann og politiker for African National Congress (ANC). Han var Sør-Afrikas president fra 1999 til 2008.

Fra 1960-årene var Mbeki aktiv i ANCs arbeid for avskaffelsen av apartheid i Sør-Afrika. Ved sammenbruddet av apartheid-regimet i 1989 var han med på forhandlingene om ny grunnlov, og tok i 1993 over som leder av ANC etter Nelson Mandela.

Som president var Mbeki talsmann for afrikansk samarbeid og utmerket seg som en dyktig megler i flere afrikanske konflikter, men er sterkt kritisert for sin håndtering av aids-epidemien, der han motsatte seg utdeling av medisiner.

Bakgrunn og utdannelse

Thabo Mbeki er sønn av den ledende motstandsmannen Govan Mbeki og hans kone Epainette, som begge var lærere og aktivister i ANC. Etter grunnskole i Idutywa og Butterworth gikk Mbeki ved Lovendale, hvorfra han ble utvist etter studentaksjoner i 1959. Han ble uteksaminert fra St John's High School, Umtata, i 1959, deretter tok han utdanning i Storbritannia: først økonomi ved University of London, i 1961–1962, deretter en grad i økonomi fra University of Sussex i 1966.

Studentaktivist og motstandsmann

Mbeki sluttet seg til ANCs Youth League i 1956, arbeidet for en annen av ANCs daværende ledere, Walter Sisulu i Johannesburg-området, og var engasjert i undergrunnsaktivitet for ANC etter at organisasjonen ble erklært illegal i 1960. Han var engasjert i studentpolitikk, og ble sekretær for African Students' Association i 1961. Etter instruks fra ANC gikk Mbeki i eksil i 1962, først til Sør-Rhodesia (nå Zimbabwe), dernest til Tanganyika (nå Tanzania), forut for studieoppholdet i Storbritannia.

I eksilperioden hadde Mbeki en rekke oppdrag for ANC. Først var han ved ANCs London-kontor i 1967–1970, en periode hvor han også fikk militær trening i Sovjetunionen. Han representerte ANC i flere afrikanske land, som Botswana (1973–1974), Swaziland (1974–1975) og Nigeria (1976–1978). Mbeki var medlem av ANCs eksekutivråd fra 1975. Fra 1978 var han en av ANC-president Oliver Tambos nærmeste medarbeidere ved hovedkvarteret i Lusaka, blant annet som informasjonsansvarlig og leder for ANCs kontor for internasjonale anliggender.

Mbeki var i andre halvdel av 1980-årene instrumental i de uformelle samtalene mellom ANC og representanter fra Sør-Afrikas forretningsliv og andre grupperinger, som søkte å finne en løsning på konflikten, og ledet ANCs delegasjon til flere samtaler, inkludert hemmelige drøftinger med regjeringen i 1989, som førte til at ANC og andre forbudte organisasjoner igjen ble tillatt. Deretter var Mbeki sentral i grunnlovsforhandlingene.

ANC-president

Mbeiki var visepresident i ANC i perioden 1991–1997, og var partiets president i perioden 1993–2007, etter Nelson Mandela. I 2007 tapte Mbeki valget mot Jacob Zuma.

President i Sør-Afrika

Mbeki var visepresident i Sør-Afrika i perioden 1994–1999, og i 1999 ble han valgt til landets president etter Mandela. Mbeki ble gjenvalgt for en ny femårsperiode i 2004 og var innstilt på å forsøke å få en tredje periode, men ble av partiet tvunget til å trekke seg før andre periode var over, da han ble beskyldt for utidig å ha påvirket korrupsjonssaken mot Zuma.

Tidlig på 2000-tallet var Mbeki en talsmann for panafrikanisme og afrikansk renessanse, og i 2001 blant initiativtakerne til New Partnership for Africa's Development (NEPAD). I 2002–2003 var Mbeki president i den nye afrikanske samarbeidsorganisasjonen Den afrikanske union (AU).

Som president var Mbeki engasjert i å løse flere afrikanske konflikter, blant annet i Burundi, Elfenbenskysten, Kongo og Zimbabwe, men ble kritisert for ikke å ha inntatt en klarere holdning mot Robert Mugabe i Zimbabwe, etter at han påtok seg å søke en løsning på konflikten der.

Mbeki regnes som en intellektuell, men er blitt sterkt kritisert for sin håndtering av den fremvoksende aids-epidemien i Sør-Afrika, hvor han benektet av aids ble forårsaket av hiv, og følgelig motsatte seg vid distribusjon av medisiner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg