Théodore de Bèze, fransk forfatter og teolog. Som ung var han en typisk representant for den franske humanismen. Blant annet skrev han en rekke dikt på latin, disse hadde gjerne et satirisk eller erotisk innhold. I 1549 flyktet han til Genève fordi han var mistenkt for kalvinisme. Her samarbeidet han med Calvin og ble professor i gresk i Lausanne. Fra 1558 var han prest og professor i Genève, senere også rektor for akademiet der. De Bèze utformet flere av kalvinistenes viktigste stridsskrifter. I 1561 drog han  til Frankrike for å virke for reformasjonen. Selv om han i prinsippet risikerte livet ved å oppholde seg i Frankrike, var han protestantenes talsmann ved religionssamtalene i Poissy 1561 og Saint-Germain 1562. 1564 ble han Calvins etterfølger som leder for den protestantiske bevegelsen i Genève, og resten av sitt liv sto han som en autoritet for hele den kalvinske verden.

De Bèzes forfatterskap er omfattende og variert. Som franskspråklig skjønnlitterær forfatter er han mest kjent for Abraham sacrifiant (1550, "Den ofrende Abraham"), som er den første franske tragedie i klassisk stil. Vrais portraits des hommes illustres en piété et doctrine (1581, "Sannferdige portretter av menn som er berømt for sin fromhet og sin lære") skildrer kalvinistenes fremste personligheter.

Blant De  Bèzes mest kjente skrifter på latin er Poemata varia (1548, "Blandede dikt") og De jure magistratum (1574, "Om øvrighetens makt") Her understreker han blant annet at man har rett til ikke å adlyde øvrigheten når denne er urettferdig. Hans omfattende brevveksling med teologer og intellektuelle i samtiden er av stor interesse. Den moderne utgaven omfatter til nå 39 bind (2014). Hele De Bèzes forfatterskap er preget av spenningen mellom streng, kalvinistisk fromhet og frodig livsappetitt i tradisjonen fra Rabelais.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.