Terningen fyr
Terningen fyr i Trondheimsleia
Terningen fyr
Terningen fyr
Terningen fyr i Trondheimsleia
Terningen fyr

Terningen fyr er en fyrstasjon i Trondheimsleia ved munningen av Hemnfjorden, i Hitra kommune, Trøndelag. Den ble opprettet som ledfyr i 1833, automatisert i 1986 og avbemannet i 1991.

  • Tårnets høyde: 12 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 17,8 meter
  • Lysvidde: 9,7 nautiske mil
  • Lyskarakter lykt: Oc WRG 6s

Navnet

Fyrstasjonen har navn etter øya den ligger på, men betydningen er uklar.

Historikk

Etter at Agdenes fyr i nordenden av Trondheimsleia ble tent i 1804, var det et ønske fra mange navigatører å få lys også lenger sør. Derfor ble både Tyrhaug i sør og Terningen fyrstasjoner, midt i leia, opprettet. Fyrlyset på Terningen viste også vei inn i Hemnfjorden. Ulempen med Terningen var at øya var ganske lav, så fyrstasjonen måtte plasseres på toppunktet for å få nok høyde. Bolighuset var en laftet bygning som ga plass til en fyrvokter og hans familie. Fyrlykta ble plassert i et karnapp på veggen som vendte mot leia. I 1849 ble lyset på Terningen forsterket til et sjette ordens linseapparat, men det hjalp bare sånn måtelig, og mange sjøfarende klagde på svak belysning fra Terningen fyr.

Ny plassering

I 1923 ble derfor hele Terningen fyr flyttet litt nærmere leia og bygget helt om. Det nye fyret fikk et betongtårn som ble bygget sammen med den gamle fyrvokterboligen fra Sletringen fyr. I tårnet kom et andre ordens lys, også det fra Sletringen. I boligdelen fikk fyrassistenten og hans familie plass. Fyrvokteren og hans familie fikk en ny bolig. I tillegg ble det bygget et maskinhus i betong for å ha plass til kompressoren til et nytt tåkehorn. I 1958 ble fyret elektrifisert med strøm fra land, og med et reserveaggregat i maskinhuset. Samtidig ble Terningen fyr forandret til tørnstasjon og fyrvokterboligen ble bygget om med hybler og fellesrom for tre mann. Fyret fikk også en tyfon som tåkesignal. Etter avbemanningen har en venneforening fått leie fyret av Kystverket, og driver det i dag som besøksfyr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkhaug, Birger og Poulsson, Sven (1986). Norges fyr, bind 2. Fra Stad til Grense-Jakobselv. Grøndahl & Søn forlag AS.
  • Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Besøksfyr langs hele kysten. Kystverkmusea.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg