Terje Johanssen, født i Vågan (Svolvær), norsk lyriker; debuterte i 1975 med samlingen Vegen å gå, etterfulgt av en rekke samlinger som til sammen har plassert ham helt sentralt i den lyrikergenerasjon han tilhører: Hard sorg (1977), Glass, glødende jern (1979), En finger av granitt (1980), Jeg forklarer meg om kjærligheten mellom oss (1981), Tappet i 1942 (1982; sm.m. K. E. Vindtorn og A. Ruste), Blekksprutskogen (1983), Nytt liv (1984), De talende, de tause (1986), Fuglenes orden (1988), Spor av himmel (1989), By 1990 (1990), Han som kommer (1993), I en annen verden (1994), Frontavsnitt. Dikt for det 20. århundre (1996), den frittstående forlengelsen Frontavsnitt 2. Klagesanger (1999) og Harry og Isolde (1998).

De senere samlingene – Atlanterens klokker (2001), Forskjellig musikk (2002), Jeg går omkring (2003) og Slike kvelders gud (2004) – er høydepunkter i et av de betydeligste lyriske forfatterskap i perioden det omfatter. Johanssens poesi preges av refleksjon og billedrikdom, i et modernistisk formspråk, og han arbeidet tett sammen med bildende kunstnere og gav ut til sammen sju kunstbøker med dikt og grafikk. – Han redigerte og utgav lyrikkantologier og publiserte prosafortellingen Montys Restaurant (1991), samt gjendiktninger av César Vallejo og Philippe Jaccottet. Redaktør for Poesi Magasin 1983–85. Hans dikt i utvalg utkom 1992 under tittelen Jeg forklarer meg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.