Terje Johanssen, født i Vågan (Svolvær), norsk lyriker; debuterte i 1975 med samlingen Vegen å gå, etterfulgt av en rekke samlinger som til sammen har plassert ham helt sentralt i den lyrikergenerasjon han tilhører: Hard sorg (1977), Glass, glødende jern (1979), En finger av granitt (1980), Jeg forklarer meg om kjærligheten mellom oss (1981), Tappet i 1942 (1982; sm.m. K. E. Vindtorn og A. Ruste), Blekksprutskogen (1983), Nytt liv (1984), De talende, de tause (1986), Fuglenes orden (1988), Spor av himmel (1989), By 1990 (1990), Han som kommer (1993), I en annen verden (1994), Frontavsnitt. Dikt for det 20. århundre (1996), den frittstående forlengelsen Frontavsnitt 2. Klagesanger (1999) og Harry og Isolde (1998).

De senere samlingene – Atlanterens klokker (2001), Forskjellig musikk (2002), Jeg går omkring (2003) og Slike kvelders gud (2004) – er høydepunkter i et av de betydeligste lyriske forfatterskap i perioden det omfatter. Johanssens poesi preges av refleksjon og billedrikdom, i et modernistisk formspråk, og han arbeidet tett sammen med bildende kunstnere og gav ut til sammen sju kunstbøker med dikt og grafikk. – Han redigerte og utgav lyrikkantologier og publiserte prosafortellingen Montys Restaurant (1991), samt gjendiktninger av César Vallejo og Philippe Jaccottet. Redaktør for Poesi Magasin 1983–85. Hans dikt i utvalg utkom 1992 under tittelen Jeg forklarer meg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.