Terje Johanssen

Faktaboks

Terje Johanssen
Født
1942, Vågan, Svolvær
Død
2005

Terje Johanssen var en norsk lyriker. Han debuterte i 1975 med samlingen Vegen å gå, som ble etterfulgt av en rekke samlinger som til sammen har plassert ham helt sentralt i den lyrikergenerasjon han tilhører. Johanssens poesi preges av refleksjon og billedrikdom, i et modernistisk formspråk. Han arbeidet tett sammen med bildende kunstnere og gav ut til sammen sju kunstbøker med dikt og grafikk.

Blant Johanssens utgivelser er Hard sorg (1977), Glass, glødende jern (1979), En finger av granitt (1980), Jeg forklarer meg om kjærligheten mellom oss (1981) og Tappet i 1942 (1982), sistnevnte sammen med Tristan Vindtorn og Arne Ruste. Videre fulgte Blekksprutskogen (1983), Nytt liv (1984), De talende, de tause (1986), Fuglenes orden (1988), Spor av himmel (1989), By 1990 (1990), Han som kommer (1993) og I en annen verden (1994). Frontavsnitt. Dikt for det 20. århundre (1996) ble etterfulgt av den frittstående forlengelsen Frontavsnitt 2. Klagesanger (1999) og Harry og Isolde (1998).

De senere samlingene – Atlanterens klokker (2001), Forskjellig musikk (2002), Jeg går omkring (2003) og Slike kvelders gud (2004) – er høydepunkter i et av de betydeligste lyriske forfatterskap i perioden det omfatter.

Johanssen redigerte og utgav lyrikkantologier og publiserte prosafortellingen Montys Restaurant (1991), samt gjendiktninger av César Vallejo og Philippe Jaccottet. Han var redaktør for Poesi Magasin fra 1983–1985. Johanssens dikt i utvalg utkom i 1992 under tittelen Jeg forklarer meg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998, isbn 82-02-15478-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg