Tempelherreordenen, katolsk ridderorden, stiftet 1119 i Jerusalem med formål å verne pilegrimene i Det hellige land. Ordenen fikk hovedkvarter i et palass som ifølge sagnet skulle grense til Salomos tempel, derav navnet Tempelherreordenen (offisielt navn: Kristi og Salomons tempels fattige riddere). Ordenen ble godkjent av et kirkemøte i Troyes 1129; dens regel skal ha blitt satt opp i samarbeid med Bernhard av Clairvaux. Tempelherreordenen vokste raskt og fikk store rikdommer. Omkring 1300 talte den ca. 20 000 riddere, med sentre både i Palestina og flere steder i Europa. Da det kristne herredømmet i Palestina ble brutt, flyktet Tempelherreordenen 1291 til Kypros. Deres store rikdommer ble oppbevart i Paris og London, og de drev utstrakt bankvirksomhet. Den franske kongen, Filip den smukke, kom i stor gjeld til dem. Han fikk pave Clemens 5 til å oppløse ordenen 1312. Dens siste stormester, Jacques de Molay, ble brent i Paris 1314, en stor del av ordenens gods i Frankrike og England ble inndratt til fordel for kongen. Fra 1800-tallet av har tallrike organisasjoner, oppstått innen europeisk esoterisme, hevdet å videreføre tempelherreordenen, men historisk dokumentasjon for slik kontinuitet mangler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.