Tempelherreordenen

Tempelherreordenen var en katolsk ridderorden som ble stiftet i 1119 i Jerusalem. Formålet var å verne pilegrimer i Det hellige land (Palestina). Ordenen fikk hovedkvarter i et palass som ifølge sagnet skulle grense til Salomos tempel, derav navnet Tempelherreordenen.

Faktaboks

Også kjent som

Offisielt navn: Kristi og Salomons tempels fattige riddere

Ordenen ble godkjent av et kirkemøte i Troyes i 1129. Dens regel skal ha blitt satt opp i samarbeid med Bernhard fra Clairvaux. Tempelherreordenen vokste raskt og fikk store rikdommer. Omkring 1300 talte den cirka 20 000 riddere, med sentre både i Palestina og flere steder i Europa. Da det kristne herredømmet i Palestina ble brutt, flyktet Tempelherreordenen i 1291 til Kypros. Deres store rikdommer ble oppbevart i Paris og London, og de drev utstrakt bankvirksomhet.

Den franske kongen, Filip 4 den smukke, kom i stor gjeld til Tempelherreordenen. Han fikk pave Clemens 5 til å oppløse ordenen i 1312. Dens siste stormester, Jacques de Molay, ble brent i Paris i 1314, og en stor del av ordenens gods i Frankrike og England ble inndratt til fordel for kongen.

Fra 1800-tallet av har tallrike organisasjoner, oppstått innen europeisk esoterisme, hevdet å videreføre tempelherreordenen, men historisk dokumentasjon for slik kontinuitet mangler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg