Gudinnen Tellus var en personliggjøring av Jorden. Navnet Terra brukes som oftest som astronomisk betegnelse på Jorden.
Tellus er en gammel romersk gudinne som er en personliggjøring av Jorden. Hun tilsvarer grekernes Gaia. Tellus og Terra (som betyr det samme) brukes som astronomisk betegnelse for planeten Jorden.
Gudinnen Tellus assosieres med en rekke andre guddommer som har med jorden og fruktbarhet å gjøre, deriblant Ceres, Magna mater, og Vesta. Hun kalles noen ganger for Terra mater (Moder jord). Andre ganger omtales hun som gudinnen som beskytter jorden (Terra).
Ifølge den romerske forfatteren og politikeren Varro (116–27 fvt.) var det 20 guder man måtte ta ekstra hensyn til, og Tellus regnes blant disse. Allikevel var det ingen festival oppkalt direkte etter Tellus. Det eldste tempelet som er bevart til Tellus er på Esquilinhøyden i Roma, datert til 268 fvt. Kulten til Tellus er nok adskillig eldre enn det.
Fruktbarhet var et viktig aspekt ved Tellus. I noen tilfeller ble det ofret gravide kuer til gudinnen. I avbildningen av Tellus på Ara pacis-alteret i Roma er hun omgitt av symboler for fruktbarhet og lykke.
Tellus har tradisjonelt blitt brukt som betegnelse innen poesi og litteratur, da som en personifisering av jorden. Terra, som også betyr jord på latin, brukes oftest i vitenskapelig sammenheng som navnet på jordkloden. Denne bruken var også kjent i antikken, for eksempel hos den romerske forfatteren Macrobius som på 400-tallet evt. omtaler jorden som Terra i sin beskrivelse av planetene i universet. Terra ble videre brukt gjennom middelalderen og videre inn i opplysningstiden, bland andre av kjente astronomer som Kopernikus (1473-1543), Tycho Brahe (1546-1601) og Johannes Kepler (1571-1630), som skrev sine verk på latin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.