På Sri Lanka ble klassisk drama og teater er til en viss grad påvirket av den indiske sanskrit-tradisjonen. Buddhistmunkene på Sri Lanka var opptatt av poesi og episke fortellinger. Folketeaterformen nadagama, som gjorde bruk av masker, handlet gjerne om kongelige og lykkejegere, og den innledet dukketeatertradisjonen rukada.
Et moderne teater dukket opp i den daværende hovedstaden Colombo i 1880-årene da et parsisk musikkteaterkompani gjestespilte og ble meget populært. En singalesisk versjon av denne formen resulterte i det som etter hvert ble kalt nurti, «det nye drama».
Den kristne innflytelsen var sterk, og det fantes også en pasjonsspilltradisjon i den kristne befolkningen. Nurti-dramatikeren John de Silva (1857–1922) hentet inspirasjon fra de klassiske indiske sanskrit-dramaene, og han fikk et teater oppkalt etter seg i Colombo. C. Don Bastian skrev en nurti basert på William Shakespeares Romeo og Julie som ble satt opp i 1884. Senere gikk denne tradisjonen over i melodrama og komedie, og ble etter hvert utkonkurrert av kinofilmen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.