I kolonitiden fantes det i Kenya en teaterform som ble kalt for Little Theatre, og det var de hvite settlerne som drev det som en tilflukt fra en stadig sterkere antikolonialistisk bevegelse. Denne bevegelsen tok på sin side også teater i bruk for å fremme sine synspunkter. I 1952 åpnet de britiske kolonimyndighetene et kultursentrum med et nasjonalteater, The National Theatre. I tillegg til det tradisjonelle drama fra før kolonitiden, utviklet et kenyansk drama og teater seg på grunnlag av den utdanningsstrukturen som ble etablert av kolonimakten. Fra slutten av 1940-årene kom Nairobi African Dramatic Society (Nairobis afrikanske dramatiske selskap) i drift. Dette var en organisasjon for den afrikanske befolkningen.

Da Kenya ble selvstendig, fortsatte teaterdriften som før uten at den nye situasjonen ble reflektert i nasjonalteaterets virksomhet. En ny teaterutvikling kom imidlertid med universitetsteateret i Nairobi. Her satte man opp afrikanske stykker av bl.a. Wole Soyinka og Lewis Nkosi. En nasjonal teaterskole ble også etablert. Sosiale motsetninger pga. nykolonialisme ble synlige i 1970-årene. Samfunnsforholdene tilspisset seg, og en viss grad av sensur ble utøvd fra myndighetenes side. The National Theatre har i stadig større grad orientert seg mot de lokale forholdene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.