Teater i Iran – Store norske leksikon

Iranske skuespillere framfører Henrik Ibsens *Hedda Gabler* ved City Theatre-komplekset i Teheran i januar 2011. Etter bilder fra forestillingen ble tatt, befal iranske myndigheter å stoppe produksjonen siden den viste skuespillerne på randen av et kyss, en sjokkerende scene i et land der fysisk kontakt mellom menn og kvinner som ikke er i slekt, er forbudt.

Hedda Gabler (2011)

Av STRINGER/IRAN/Reuters/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

På linje med andre land i Midtøsten har det vært tradisjonelle teaterformer i Iran, og Irans teater har lange tradisjoner tilbake til antikken.

Den viktigste teaterformen har vært og er ru-howzi med en klovn som den sentrale figuren. Det er en form for musikalsk ledsaget komedie som gjerne bruker «hemmelige språk», slik som sigøynerspråk. Det er standardtyper i denne formen, og enkle handlinger som realiseres forskjellig fra trupp til trupp. Man kan tale om en fjern likhet med commedia dell'arte på grunn av bruken av kommenterende sceniske brudd.

Vestlige teaterformer

Fra midten av 1880-årene kom vestlig teater til å øve stor innflytelse på teateret i Iran. I 1886 ble den første vestlige teaterbygning reist i Teheran.

Et nasjonalteater ble etablert i 1911, og det utviklet seg en ganske rik iransk dramatikk som også tok opp historiske temaer. Under Pahlavi-regimet var det en blomstring i det vestlig orienterte iranske teater, særlig i tiden etter andre verdenskrig da et helprofesjonelt teaterliv var i sterk utvikling. Den nasjonale kunstnergruppen var et sentralt teaterkompani ledet av Shahin Sarkissian (1912–1966). Viktige dramatikere var Narisian og Javanmard som begge arbeidet i tilknytning til kulturministeriet etter at det var blitt etablert i begynnelsen av 1960-årene. En nasjonal teaterskole ble startet omkring 1970, og i 1970-årene markerte Iran seg på det internasjonale teaterkartet med festivalen i Shiraz, hvor kjente vestlige teaterfolk som Peter Brook og Robert Wilson satte opp noen av sine mest kjente produksjoner.

Teateret etter revolusjonen

Ru-howzi-formen ble også modernisert i denne tiden og var et sentralt innslag på Shiraz-festivalen. Dette er den eneste teaterformen som var tillatt rett etter revolusjonen, fordi satiren ble rettet mot sjah-regimet og sjah-familien Pahlevi. Imidlertid har mange av de vestlig orienterte teaterfolkene gått i eksil og funnet arbeidsmuligheter i vestlige land, slik som regissøren Parviz Sayyad (født 1939) som har turnert mye i USA. Som representant for det offisielle regimet i Iran turnerte et ru-howzi-kompani i Frankrike i 1991.

I dag har teatrene større friheter, men blir overvåket av myndighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Floor, Willem (redaktør, 2005): The History of Theater in Iran. ‎Mage Publishers. ISBN 978-0934211291
Rahimi, Babak (redaktør, 2021): Performing Iran: Culture, Performance, Theatre. I.B. Tauris. ISBN 978-1784535612

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Ulike lands teatertradisjoner

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt