På linje med andre land i Midtøsten har det vært tradisjonelle teaterformer i Iran. Den viktigste har vært og er ru-howzi med en klovn som den sentrale figur. Det er en form for musikalsk ledsaget komedie som gjerne bruker «hemmelige språk», slik som sigøynerspråk. Det er standardtyper i denne formen, og enkle handlinger som realiseres forskjellig fra trupp til trupp. Man kan tale om en fjern likhet med commedia dell'arte pga. bruken av kommenterende sceniske brudd. Fra midten av 1880-årene kom vestlig teater til å øve stor innflytelse på teateret i Iran. I 1886 ble den første vestlige teaterbygning reist i Teheran.

Et nasjonalteater ble etablert i 1911, og det utviklet seg en ganske rik iransk dramatikk som også tok opp historiske temaer. Under Pahlavi-regimet var det en blomstring i det vestlig orienterte iranske teater, særlig i tiden etter den annen verdenskrig da et helprofesjonelt teaterliv var i sterk utvikling. Den nasjonale kunstnergruppen var et sentralt teaterkompani ledet av Shahin Sarkissian (1912–66). Viktige dramatikere var Narisian og Javanmard som begge arbeidet i tilknytning til kulturministeriet etter at det var blitt etablert i begynnelsen av 1960-årene. En nasjonal teaterskole ble startet omkring 1970, og i 1970-årene markerte Iran seg på det internasjonale teaterkartet med festivalen i Shiraz, hvor kjente vestlige teaterfolk som Peter Brook og Robert Wilson satte opp noen av sine mest kjente produksjoner.

Ru-howzi-formen ble også modernisert i denne tiden og var et sentralt innslag på Shiraz-festivalen. Dette er den eneste teaterformen som er tillatt etter revolusjonen, fordi satiren ble rettet mot sjah-regimet og sjah-familien Pahlevi. Imidlertid har mange av de vestlig orienterte teaterfolkene gått i eksil og funnet arbeidsmuligheter i vestlige land, slik som regissøren Parviz Sayyad som har turnert mye i USA. Som representant for det offisielle regimet i Iran turnerte et ru-howzi-kompani i Frankrike i 1991.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.