Det første skuespill man kjenner fra Guatemala, Rabinal Achl, eksisterte før 1500-tallet. Skuespillet er knyttet til en rik indiansk kulturtradisjon. Guatemala by spilte en viktig rolle i den spanske kolonitiden, og der utspilte seg viktige religiøse fester som hadde teatrale innslag. I 1792 fikk det første teateret som var bygd i Guatemala navnet Camato, og det var særlig komedier som ble spilt. Carrera-teateret fikk status som nasjonalteater i 1871 og ble omdøpt til Colón-teateret i 1891. Mange gjestespillturneer fant veien til Guatemala. En nasjonal kunstnergruppe som også arbeidet med teater, ble startet i 1912. Arévalo Martínez (1884–1970) startet sammen med andre Tepeus-kompaniet i 1930 med sosialkritiske stykker på programmet.

Etter oktoberrevolusjonen i 1944 kom teateret i Guatemala sterkere i kontakt med internasjonale strømninger, og i 1950-årene gjorde flere dramatikere seg gjeldende, deriblant Carlos Solórzano, som tidligere hadde vært i eksil. En ny generasjon skuespillere og regissører gjorde seg også gjeldende. Noen av dem var trent av den chilenske skuespilleren Domingo Tessier, som startet universitetets teaterskole i 1957. Yngre dramatikere kom til med åpningen av faste sesongprogram for nye dramatikere etter 1959, og en kan nevne navn som Hugo Carillo, José Arce og Ligia Bernal. Med president V. C. Arévalo ble det åpnet et eget kulturministerium i 1985, noe som førte til betraktelig bedre vilkår for teaterarbeiderne. Nye grupper og kompanier dukket opp, og en årlig teaterfestival er blitt arrangert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.