Store norske leksikon
Tarafa ibn al-‘Abd var en arabisk dikter på 500-tallet, kjent som forfatter av ett av de syv store diktene (qaṣīda) i antologien Mu‘allaqāt fra tiden før Muhammad. Diktet inneholder en bred skildring av kamelens vesen, og er fylt med ironi og spott.
Tarafa ibn al-‘Abd virket hos fyrsten i Hira, men falt i unåde på grunn av sin skarpe tunge og sitt ødsle liv.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.