Tanzanias utenrikspolitikk

I 1976 sendte Tanzania tropper til Mosambik til støtte for landets regjering mot rhodesiske angrep. Det samme skjedde under borgerkrigen i 1980-årene, og Tanzania sendte også soldater til støtte for regjeringen på Seychellene. I 1979 gikk tanzanianske styrker til invasjon av Uganda og avsatte president Idi Amin. Krigen var fremprovosert av Amin og kom etter flere grensetrefninger mellom de to land. Ugandiske eksilpolitikere hadde bygd opp en motstandsfront i Tanzania, og deltok i invasjonen.

I perioden 1993–1995 hadde Tanzania tropper i Liberia, til forsterkning av den vestafrikanske fredsstyrken der.

Tanzania er blant de afrikanske stater som gjennom flere tiår har tatt imot flest flyktninger, ikke minst fra Burundi og Rwanda.

Ekspresident Nyerere opptrådte som megler i konflikten i Burundi fra 1996 til sin død i 1999.

I de første selvstendighetsårene var det et omfattende samarbeid mellom de østafrikanske statene Kenya, Tanzania og Uganda i Det østafrikanske fellesskap (EAC), som ble oppløst i 1977 etter politisk uenighet. I en periode hadde Tanzania et anstrengt forhold til både Kenya og Uganda, til dels med stengte grenser. I 1990-årene bedret naboforholdene seg, og i 2000 ble EAC gjenopprettet med hovedkvarter i Arusha, Tanzania. En handelsunion innenfor rammen av EAC trådte i kraft i 2005, og flere regionale institusjoner ble etablert.

I 2000 trakk Tanzania seg fra samarbeidsorganisasjonen Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika (COMESA), men forble medlem av Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC). John Magufuli, som var Tanzanias president, var EACs styreformann.

• Tanzanias historie
• Tanzanias politiske system