Tanzanias skrevne litteratur har røtter tilbake til episke og religiøse dikt som er flere hundre år gamle, skrevet med arabiske skrifttegn, men på swahili. Det finnes også en lang muntlig tradisjon, som sammen med den skriftlige bl.a. bestod av såkalte tenzis, som tok for seg store begivenheter som kriger og skifte i dynastier. Dette var noe av grunnlaget for de tidlige eposene som ble skrevet på begynnelsen av 1900-tallet om motstanden mot den tyske koloniseringen av Tanganyika. Blant disse er Hemed Abdallahs Vita vya Wadachi (Krigen mellom tyskerne og folket på kysten), skrevet ca. 1905, og Abdul Karims Vita vya Maji Maji (skrevet ca. 1912) om Maji Maji-oppstanden 1905–1907. Motstanden ble brutalt undertrykt, og denne dikteriske tradisjonen ble nesten glemt inntil den ble videreført i verkene til bl.a. Shabaan Robert, som er den fremste forfatteren på swahili. Andre betydelige navn innenfor swahilitradisjonen er Amri Abedi, Saadan Kandoro og Akilimali.

Ellers kan nevnes lyrikerne Mathis E. Mnyampala, som skrev epos om Jesu liv, og Euphrase Kezilahabi, som skapte en moderne, mer åpen form for poesi. Han har også gitt ut romaner. Det er blitt publisert relativt mange romaner og noveller på swahili, men det mest betydelige prosaverket er en stor tobindsroman av Aniceti Kitereza, skrevet på kikerewe i 1920- og 1930-årene og oversatt til swahili av forfatteren selv.

Blant forfattere som skriver på engelsk, har særlig Abdulrazak Gurnah gjort seg gjeldende i internasjonal sammenheng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.