Tana/Polmak-kofta er en samisk drakt som likner Karasjok-kofta, men har enkelte detaljer som skiller og gjør den til en egenartet kofte for dette området. Særlig fra 1970-tallet er Tana/Polmak-kofta igjen tatt i bruk. I disse områdene har man brukt både Tana/Polmak-kofta og Karasjok-kofta.
Utbredelse
Tana er en vidstrakt kommune, som grenser til Karasjok i sør, Nesseby i øst, Båtsfjord og Gamvik i nord og Lebesby i vest, samt Nuorgam og Utsjok på finsk side. Den vanligste kofta i Tana kommune viser sin grensetilknytning til disse kommunene, da kofta som er mest brukt i Tana, er identisk med Karasjok-kofta.
Tidligere omtalte man kofta i kommunen kun som Polmak-kofta. Det hadde sammenheng med at Polmak var en egen kommune fram til 1964, da den ble sammenslått med nedre del av Tana, som da var egen kommune. Og koftebruken hadde av ulike årsaker avtatt i nedre del av Tana. I dag har denne bruken tatt seg opp igjen betraktelig.
Forskjeller mellom Tana/Polmak- og Karasjok-kofta
Hva gjelder draktdelene, så tilsvarer disse det som brukes til Karasjok-kofta: lue, skotøy, tørkle, kep, pesk og skinnbenklær (gálssohat). Hva gjelder draktdelene, så tilsvarer disse det som brukes til Karasjok-kofta: lue, skotøy, tørkle, luhkka (kep), pesk, skinnklær (gálssohat). Det er kun enkelte detaljer som viser forskjellene fra disse områdene.
Det er mange egne mønstre for tilbehøret til kofta i Tana/Polmak. Dette gjelder særlig vevde belter og votter. Disse forskjellene er tydelig beskrevet med tegninger og mønstre i boken Samisk husflid i Finnmark, skrevet av Anny Haugen.
På pynten til skallene og bellingene er det også forskjeller i forhold til det som brukes i Karasjok, selv om det også er likheter, for eksempel er sikksakkmønsteret sydd av klede i forskjellige farger øverst. Denne pynten brukes øverst på gálssohat (en type skinnbenklær) Øverst på gálssohat er det sydd en brettet skinnkant av sisti (reinskinn uten hår) Disse kalles guret gálssot, og var vanligst i bruk i Polmak tidligere. I nyere tid er guret gálssot blitt tatt i bruk som stasplagg i Karasjok. Pynten som er rundt øverst på bellingene er klede klippet ut i tagger, og satt sammen i forskjellige farger. Denne formen for pynt brukes også som pynt til skaller med snøring. Taggene, som er klippet ut av klede, er ofte i Tana/Polmak en tanke bredere enn i Karasjok og dermed ikke så spisse. Fargevalget er individuelt, men de lages som regel i fargene rødt, blått, gult og grønt – komponert til eget mønster av den enkelte syerske. Tana/Polmak-mønsteret er smalere, og ikke så tett sammensatt.
At Tana/Polmak-kofta har gamle aner i kommunen viser både bilder og utsagn fra eldre mennesker, men vi har ingen skriftlige kilder å vise til. Men bilder fra 1800-tallet viser at Karasjok-kofta var den mest brukte varianten i dette området.
Materialet til kofta har oftest vært klede, men det har også vært benyttet både bomullstøy og skinn, og i dag brukes også syntetisk materiale. Materialet har nok vekslet avhengig av tilgang og økonomi. Til stasplagg har det vært mest vanlig å bruke klede.
Når det gjelder tilbehør som lue, belter, fottøy og band, brukes det samme som til Karasjok-kofta.
Dekor
Tana/Polmak-kofta har samme snitt og fasong som Karasjok-kofta. Det viktigste som skiller Tana/Polmak-kofta fra denne, er følgende:
Kvinnekoftas dekor
Det som kjennetegner Tana/Polmak-kofta er bruken av gult rundt bryststykket; det er sydd inn en gul remse under det røde bryststykket (ohcalađđi). Denne går rundt hele bryststykket. Det er også en gul remse under det røde kledet (soadjageahčlađđi) rundt ermeåpningen.
I tillegg er det en gul remse i holbien, mellom det røde kantkledet (holbela~d~di) og den nederste kanten, jarekanten (holberavda).
Mannskoftas dekor
I likhet med kvinnekofta er det også på mannskofta lagt inn en gul remse rundt bryststykket (ohcalađđi). I tillegg er det på framstykket (dilien) sydd en 3,5–4 cm bred klederemse i gult under dilien, som er 8 cm bred. Ofte er det sydd en blå remse (dearis) mellom disse to kledestykkene. Man kan også sy uten denne blå remsen, og da syes den røde oppå det gule med en dobbelsøm, med gul og blå tråd. Det er også en gul remse under det røde kledet (soadjageahčlađđi) rundt ermeåpningen.
Nederst på koftekanten er det en gul og rød pyntekant av ulltråd som er kastet over med en sikksakksøm, tilsvarende dobbeltsøm med gul og rød tråd, sydd med tvillinggnål. Det gule skal alltid være helt ytterst på koftas nederkant.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Haugen, Anny (2011). Samisk husflid i Finnmark. Landbruksforlaget, Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.