Tammuz er den hebraiske versjonen av det sumeriske gudenavnet Dumuzi og navnet på den fjerde måneden i det religiøse jødiske kalenderåret, der nisan er den første måneden. Tammuz er derimot den tiende måneden i det kronologiske sivile året, som begynner med nyttårsfesten rosh ha-shana i måneden tishrei. (Jødedommen har en egen kalender.) Tammuz har alltid 29 dager og faller alltid om sommeren.

Navnet oppsto etter alt å dømme etter det babylonske eksil, da jødene hadde fått kjennskap til Mesopotamias gudeverden. Guden Tammuz nevnes kun én gang i Den hebraiske bibel (Esekiel 8,14), men måneden tammuz nevnes flere steder i Talmud.

Flere traumatiske hendelser i jødisk historie og tradisjon er knyttet til måneden tammuz. Den 17de tammuz skal ha vært dagen da Moses knuste de første lovtavlene etter å ha sett gullkalven (2. Mosebok 32,19–21), og dagen da romerne satte opp en avgudstatue i det jødiske tempelet i Jerusalem. Den 9de tammuz 586 fvt. skal også ha vært dagen da Nebukadnesar 2 brøt gjennom Jerusalems murer i følge 2. Kongebok 25, 3–4. Den 17de tammuz i år 70 evt. var dagen da romerne, under Titus, stormet byen Jerusalem etter en rundt fem måneders beleiring.

Den 17de tammuz markeres av praktiserende jøder gjennom faste fra soloppgang til solnedgang og spesielle bønner. Denne dagen innleder en tre ukers sørgeperiode som slutter med den høytidelige fastedagen tisha be-av (9. av), da tempelet gikk opp i flammer, og tempelkulten opphørte for alltid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.