Tammuz – jødisk måned

Mens Moses var på fjellet og fikk lovens tavler, støpte israelittene en gullkalv og danset omkring den og tilbad den som sin Gud. Begrepet dansen rundt gullkalven brukes i vår tid, i overført betydning, som betegnelse på åndløs dyrkelse av materielle goder.

Tammuz er den hebraiske versjonen av det sumeriske gudenavnet Dumuzi og navnet på den fjerde måneden i det religiøse jødiske kalenderåret, der nisan er den første måneden. Tammuz er derimot den tiende måneden i det kronologiske sivile året, som begynner med nyttårsfesten rosh ha-shana i måneden tishrei. Tammuz har alltid 29 dager og faller alltid om sommeren.

Navnet oppsto etter alt å dømme etter det babylonske eksil, da jødene hadde fått kjennskap til Mesopotamias gudeverden. Guden Tammuz nevnes kun én gang i Den hebraiske bibel (Esekiel 8,14), men måneden tammuz nevnes flere steder i Talmud.

Religiøs betydning

Flere traumatiske hendelser i jødisk historie og tradisjon er knyttet til måneden tammuz. Den 17. tammuz skal ha vært dagen da Moses knuste de første lovtavlene etter å ha sett gullkalven som israelittene hadde laget i hans fravær (2. Mosebok 32,19–21), og dagen da romerne satte opp en statue av guden Zevs i det jødiske tempelet i Jerusalem. Den 9. tammuz i 586 fvt. skal også ha vært dagen da Nebukadnesar 2 brøt gjennom Jerusalems murer ifølge 2. Kongebok 25, 3–4. Den 17. tammuz i år 70 evt. var dagen da romerne, under Titus, stormet byen Jerusalem etter en rundt fem måneders beleiring.

Den 17. tammuz markeres av praktiserende jøder gjennom faste fra soloppgang til solnedgang og spesielle bønner. Denne dagen innleder en tre ukers sørgeperiode som slutter med den høytidelige fastedagen tisha be-av (9. av) til minne om da tempelet gikk opp i flammer, og tempelkulten opphørte for alltid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg