Tammuz er den hebraiske versjonen av det sumeriske Dumuzi og navnet på den fjerde måneden i det religiøse jødiske året, der nisan er den første måneden. Den er den tiende måneden i det sivile året, som begynner med nyttårsfesten rosh ha-shana i måneden tishrei. Tammuz har alltid 29 dager og faller alltid om sommeren. Navnet oppsto etter alt å dømme etter det babylonske eksil, da jødene hadde fått kjennskap til Mesopotamias gudeverden. Guden Tammuz nevnes kun én gang i Den hebraiske bibel (Esekiel 8,14), men måneden tammuz nevnes flere steder i Talmud.

Flere traumatiske hendelser i jødisk historie og tradisjon er knyttet til måneden tammuz. Den 17de tammuz skal ha vært dagen da Moses knuste de første lovtavlene etter å ha sett gullkalven, og dagen da romerne satte opp en avgudstatue i det jødiske tempelet i Jerusalem. Den 9de tammuz 586 f.v.t. skal også ha vært dagen da Nebukadnesar brøt gjennom Jerusalems murer i følge 2. Kongebok 25, 3–4. Den 17de tammuz i år 70 e.v.t. var dagen da romerne, under Titus, stormet byen Jerusalem etter en rundt fem måneders beleiring.

Den 17de tammuz markeres av praktiserende jøder gjennom faste fra soloppgang til solnedgang og spesielle bønner. Denne dagen innleder en tre ukers sørgeperiode som slutter med den høytidelige fastedagen 9de av, da tempelet gikk opp i flammer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.