Taft–Hartley-loven

Taft–Hartley-loven er en lov som ble vedtatt av den amerikanske kongressen i 1947, som gav den amerikanske presidenten og de enkelte delstater vidtgående fullmakter til å gripe inn for å stanse arbeidsnedleggelser, blokader og lockout. Loven fikk sitt navn etter senator Robert Taft og kongressrepresentanten F. A. Hartley, som fikk lovforslaget vedtatt til tross for president Trumans veto.

Faktaboks

Uttale
tæft hˈa:tli-
Også kjent som

Labor Management Relations Act

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg