Taft–Hartley-loven er en lov som ble vedtatt av den amerikanske kongressen i 1947, som gav den amerikanske presidenten og de enkelte delstater vidtgående fullmakter til å gripe inn for å stanse arbeidsnedleggelser, blokader og lockout. Loven fikk sitt navn etter senator Robert Taft og kongressrepresentanten F. A. Hartley, som fikk lovforslaget vedtatt til tross for president Trumans veto.

Faktaboks

Uttale
tæft hˈa:tli-
Også kjent som

Labor Management Relations Act

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg